GLEDER MEG!

Labels: Top Gear

Do Your Thing from Culf on Vimeo.

Jeg har laget nok en musikkvideo, denne gangen med klipp fra Torchwood, Casanova, Life on Mars, Dr. Horrible, The Professionals, Top Gear, The Devil’s Whore, The Colbert Report, Doctor Who, Ashes to Ashes, Soldier’s Girl, Conan vs Colbert vs Stewart battle of awesome, The F Word, The Invisible Man, The Daily Show, The Emmys, Angel, A Colbert Christmas, Apparitions, Star Wars, Firefly, The Princess Bride, Buffy, Dollhouse, Human Traffic, Lord of the Rings, Swashbuckled og 30 Rock, til Basement Jaxx sangen "Do Your Thing".
Håper det smaker.

Labels: A2A, Buffy, doctor who, Dr Horrible, John Simm er elsk, Jon Stewart gjør meg glad i hjertet, LoM, musikkvideo, Stephen Colbert is America, The Princess Bride, The Professionals, Top Gear, Torchwood

Jeg elsker Children in Need for at de gir meg klipp som dette:



Unskyld meg mens jeg dør av awesome!

Labels: A2A, Top Gear

Jeg liker ikke å anses som grunn. Ikke det at jeg tror jeg anses som grunn så veldig ofte. Jeg håper i det minste ikke det.
Alikevel er frykten for at folk skal få et slikt inntrykk av meg overveldende. Ok, det er kanskje en overdrivelse, men alikevel. Jeg liker ikke tanken på at folk skal tro utseende er det viktigste for meg.

Dette er grunnen til at jeg hater det de gangene jeg liker den konvensjonelt kjekkeste karakteren i en film eller tv-serie best. Eller enda verre, hvis jeg liker den peneste!
Jeg synes det er pinelig å innrømme at jeg liker Hammond best på Top Gear. Jeg er kjempeglad i May og Clarkson, men det er noe med temperamentet til Hammond, humoren og det voldsomme behovet for å beskytte de han er glad i som gjør at jeg elsker ham høyest av de tre. Alikevel føles det som om at folk ser på meg og tenker "Riktig, ja, gå for den kjekke med de store, brune bambi-øynene, din grunne, blonde bimbo!" Selv nå føles det som om dere dømmer meg for ikke å like James best. Alle liker jo James best! Om jeg skulle finne på å nevne at humøret hans til tider gjør at han ikke når helt opp på topp blandt de tre, føles det som om resten av verden tolker det dithen at jeg simpelten synes han trenger å klippe håret, og det er derfor jeg ikke liker ham best.

Jeg får litt samme følelse når jeg må innrømme at Michael Palin er min favoritt-Python. Cleese har aldri vært i nærheten av toppen der, engang. Etter Palin følger nemlig Chapman, og etter ham igjen følger Idle.
Det er ingen tvil om at Palin er den peneste av Python-gutta, men er det grunnen til at jeg liker ham best? Nei! Jeg klarer bare ikke å ikke la meg sjarmere av hvor tvers gjennom snill han virker. Uansett rolle han spiller, er han en sånn fyr man bare vil klemme! Et godt eksempel er A Fish Called Wanda, hvor absolutt alle heier på Michael Palins K-k-k-k-k-ken, og vi lider med ham hver gang han har det vondt. Dette gjør vi til tross for at han gjennom hele filmen prøver å drepe en uskyldig, gammel dame fordi hun var vitne til en forbrytelse han var med på. Palin så ikke engang spesielt bra ut i filmen, men han var fortsatt en av de to karakterene jeg likte best. (Sorry, men Otto topper nesten alt her i verden.)

Så har vi jo Han Solo.
Jeg beklager, Mark Hamill, men Harrison Ford er veldig mye kjekkere. Han er det. Og jeg liker Han Solo best i hele Star Wars serien. Jeg har en følelse av at jeg ikke er alene om dette.
Liker jeg Han Solo fordi han er kjekkest? Ikke egentlig (selv om jeg må innrømme at det muligens spiller litt inn i dette tilfellet.) Jeg liker Han Solo fordi han er tøff på utsiden, men litt myk på innsiden. Jeg liker Han Solo fordi han kaster fra seg alt han har brukt livet sitt på til side for å hjelpe en sak han tror er tapt uansett. Jeg elsker Han Solo fordi han ga opp drømmekarrieren sin for å redde noen han ikke engang kjenner. (Ja, jeg har lest The Han Solo Trilogy, som forteller historien hans frem til han møter Luke og Obi Wan i en cantina på Tattooine. Hvordan tror du egentlig Han og Chewie ble kjent, eller hvordan Han fikk det arret på haka?)
Mest av alt elsker jeg kjærlighetshistorien mellom Han og Leia. Du kan slenge så mange romantiske filmer du vil etter meg, "I love you," "I know," vil alikevel alltid være en av mine ultimate kjærlighetserkleringer noensinne.

De gangene jeg blir for deppa over å like et par av de konvensionelt kjekke karakterene best, minner jeg meg selv på at jeg også er tiltrukket av karakterer som Mike i Spaced (barten inkludert!), så føler jeg meg bedre igjen.

Labels: Monty Python, nick frost, Richard Hammond, Spaced, Star Wars, Top Gear

Dere som har sett litt Top Gear har nok fått med dere at mye av humoren i programmet går ut på å insinuere tvilsomme ting om de andre programledernes legning. Resten av vitsene går ut på å erte håret til Hammond og å påstå at han har bleket tennene. Bildet over er et glimrende eksempel på dette. Hint om legning, altså, ikke tennene til Hammond.

I det siste har jeg gått gjennom bildemappen min, og oppdaget en forstyrrende trend i Top Gear bildene mine. Overraskende mange av dem inneholder det som oftest er kjent som "surprise buttsex". Aldri hørt om surprise buttsex, sier du? Nei, da er det sannelig på tide at du kommer deg ut av sola og inn forran datan! Surprise buttsex er nemlig noe du skriver på bilder av mennesker i en slik posisjon at det ser ut som om de har analsex. Surprise buttsex staves ofte "SURPRISS BUTTSECKS!!!1!!ONE!1!"

Her er noen få bilder det hadde basset godt å skrive "SURPRISS BUTTSECKS!!!1!!ONE!1!" på.

Ganske opplagt, vil du ikke si?

Labels: man love rules ok, Starsky in a reasonably priced Hutch, Top Gear

For de som ikke har fått det med seg studerer jeg mediefag, noe som innebærer filmskaping. Forrige uke hadde vi animasjon, og ble delt inn i grupper som skulle lage animasjonsfilmer på veldig, veldig kort tid.
Dette er filmen gruppa mi lagde, og som dere ser har jeg huket inn noen store navn som voice actors. Ingen ringere enn selveste Iversen og Din Venn Ole har lånt sine stemmer til filmen i dette tilfellet, og titlen på filmen kan og tilskrives vår alles yndlings-Espen.
Da håper jeg dere koser dere med filmen, men vil først nevne at noe kjenskap til Top Gear vil gjøre det litt morsommere.

Labels: Film, klipp, skole, Top Gear

Labels: Jeremy Clarkson, man love rules ok, Top Gear, WTF

Jeg kom på at jeg manglet en del klipp i den forrige videon min, så her er en til.



Er det noen som ser på disse klippene i det hele tatt, eller kaster jeg bort tiden min?

Labels: doctor who, Firefly, klipp, LoM, The Princess Bride, Top Gear

Det er eksamenstider, så jeg slo sammen en haug med klipp som gjør meg glad i hjertet mitt og la ut på youtube, så dere også kunne bli glad i hjertene deres. Ørliten spoiler for Doctor Who, men jeg har allerede spoilet dere på akkurat dette punktet før, så jeg ville ikke bekymret meg. Ta en titt, folkens! It's happiness on a tap!

Labels: doctor who, En dag kommer jeg til å gifte meg med Gene Hunt bare vent, Firefly, Hot Fuzz, klipp, LoM, Top Gear

Jeg har jo tidligere bevist at mitt problem ikke er at jeg har for få hobbier, men heller det at jeg har for mange. Jeg tenkte jeg skulle bevise det nok en gang ved å vise dere produktet av nok en hobby, nemlig redigering. Dette er en video til Richard/Oliver, det søteste mann/bil paret jeg har vært borti. Det er sann kjærleik, folkens!
Vil også si med en gang at de siste klippet faktisk handler om Oliver, det er ikke bare misvisende regi fra min side.

Labels: man/vehicle, musikkvideo, Richard Hammond, Top Gear

Nok engang velger jeg å bruke andres ord til å beskrive hvor bra siste episode av Top Gear var. Det var Top Gear African Adventure, og her er noen (ok, mange) utvalgte sitater fra denne episoden, som så absolutt er verdt en kikk.

Richard: This is the happiest car in the world! I shall name it Oliver! Not that we’d ever name a car on Top Gear. I wish I hadn’t said that.

Richard: Oliver, you’ve got a cold!

Richard: Don’t knock Oliver… er… Don’t knock my car.
James: What did you call it?

Jeremy: I am the Road Warrior

James, også kjent under navnet “Captain Sense of Direction” tar av feil på en vei:
Jeremy: He has just turned right, which is into Zimbabwe, which is where I should point out, the BBC is not allowed. (bilen til James kommer veldig raskt tilbake).

Richard: OOOOLIIIIVEEEER!!!
Jeremy: What did he say?
Richard: I said… I said I LOOOVE YAAA!

Jeremy: Why don’t all cars have no doors? When I come to power (merk dere at han sier ‘when’, ikke ‘if’) I’m gonna make it a rule, cause this is just better.

Jeremy: How bad can this dust be? AAARGH, MY EYES!!!

Jeremy: I’ve got every single 1920’s disease.

Jeremy: Do you know what it’s like when someone punches you really hard in the face?
Richard: I do, actually!

Richard: Do you remember what the man said, Jeremy? Break down and you will… have a nice time? No, die!

Jeremy: I’m not sure which I favor most here, certain death… or that Beetle.

Ser på skjellet i ørkenen.
James: It’s a fossil.
Jeremy: It’s not a fossil, it only died about two years ago.
James: I was talking about you.

James: You look like a gay cowboy, and you look like a gay terrorist.

Jeremy: The honey badger does not kill you to eat you; it tears of your testicles.
Richard: IT DOES NOT!
James: Why is it called the honey badger?
Richard: Why isn’t it called The Badger of Death?

Richard: I suppose I better practice at least, for my lion drill. Oh no, there’s a lion coming, aaah, what shall I d… (smeller igjen bildøra) That. Oliver will protect me!

Richard: Since I had nothing to do, I decided to annoy Jeremy.

Jeremy: Eventually, he was slowed down by a bridge… Over the River Kwai.
James: *plystrer* (jeg tror dere kan gjette melodien)

Jeremy: Look! Look! A hippo’s head!
James: It’s probably a whole hippo, just that the rest of it is under the water.

Jeremy: There’s a man over there with the best comb-over I have ever seen!
James: *later som han roper* You’re bald!

Mens de prøver å legge et kuhode i soveposen til James uten at han vet det.
Richard: Hang on, that’s my bag in James’s tent… THIS IS MY TENT!

James: Permission to say ‘cock’?

All adders are puffs.

Jeremy: Is that technically possible?
Richard: Probably not.
Jeremy: I’m 47, I’ve never been speechless.

Jeremy: You two are not being helpful!
James/Richard: No! What a silly thing to say!

Avslutningvis vil jeg imponere dere med mine Paint skillz ved å vise dere dette fantastiske bilde jeg har laget av Richard og Oliver (fordi man VET at det var slik de tilbrakte nettene, selv om de ikke viste det på tv)







Også må jeg vise dere dette klippet fra episoden, bare fordi det er så søtt/slemt:

Labels: klipp, Top Gear

Gårsdagens episode av Top Gear var så fantastisk at jeg ikke er i stand til å beskrive den selv. I stede velger jeg å poste hva andre mennesker har sagt om den på forskjellige forumer:

-James objects to being beige......
-But not to being homosexual!

- TURFING, GAY JOKES.
OH JAMES. TAMPONS.

-Was Jez talking about himself and well oiled eunuchs? Or did I imagine that?
-YES. 16 of them, I think.

- Jeremy in his everyone else's reading glasses was brilliant.

- I'd love to actually see James going into a shop and buying tampons.

- Thanks to Jeremy, I have the mental image of James with a tampon bandolier now.

- YES, TOP GEAR, CLEANING AND TAMPONS. NOBODY REALLY BELIEVES THAT YOU'RE A CAR SHOW ANY MORE, YOU KNOW.

- My love for James appears to have abruptly quadrupled. The way he will happily allow aspersions to be cast on his sexuality is marvelous.

Da skal jeg bruke de neste timene til å se om noen på Internett er villige til å selge en Peel Trident.

Labels: Top Gear

Jeg vet at Kristin skrev en lignende post for en stund siden, men jeg føler at jeg fortsatt kan skrive min, siden jeg har hatt den i tankene lenge før Kristin planla ett eneste ord i sin post.
For en stund siden ble Richard Hammond kåret til #1 Weird Blokes It's Okay To Fancy. Jeg tenkte jeg kunne kombinere dette med den stadig tilbakevendene kritikken jeg får over min smak når det gjelder menn. Det ser nemlig ut til at det å bli litt betatt av menn grunnet personlighet, ikke utseende, ikke er så akseptert som man skulle tro. Her er da min liste over kjendiser og karakterer jeg egentlig ikke burde være tiltrukket av, men fortsatt ikke ville sparket ut av senga.

1. Gene Hunt (Life on Mars)
Gene, Guv, DCI Hunt, Gene Genie. Kjært barn har mange navn (kanskje det er derfor Gene insisterer på å kalle Sam for Tyler, Sammy Boy, Dorothy, Marjory og ikke minst Gladys) Gene er en mannemann. Han liker å kjøre bilen sin raskt rundt hjørner, han er aldri langt fra en flaske whiskey, han røyker som en skorstein og sier ikke nei til å slå mennesker han ikke liker i ny og ne, enten det er sin underordnede DI eller en mistenkt i Lost and Found. Han er og litt kjønnsdiskriminerende, og refererer ofte til kvinner som slags, slappers og tarts. Jeg mistenker ham alikevel for å ha akkurat det mest i kjeften fordi han stort sett respekterer forslagene til kvinnene han jobber med. Alikevel vil jeg påstå at han har hjertet på rett sted, og om han ikke var så åpenlyst forelsket i Sam, hadde jeg stått først i køen for å få meg noe av denne godbiten.


2. Jonathan Levinson (Buffy)
La meg først gjøre det klart at jeg elsker Spike. Han er den kuleste vampyren noensinne, og fortjener tusen ganger bedre enn dumme Buffy. Det forandrer alikevel ikke at Jonathan er den karakteren i Buffy jeg helst ville hatt. Han er godt under 1.60 m, men det er bare en fordel ettersom jeg har en litt småsyk ting for lave menn. Han er tidenes nerd og lekslåss med lyssverd når han ikke er travelt opptatt med å finne opp ting som usynlighetsstråler og trylle litt med det magiske beinet sitt. Hans akilleshel er at han er villig til å gjøre det meste for å få seg venner, og det setter ham i klisteret mer enn én gang. Det er alikevel noe i ham som jeg ikke kan motstå, spesielt når han blir ertet av skolens cheerleadere. Jeg får bare lyst til å klemme ham!

3. Richard Hammond (Top Gear)
Jeg innrømmer det, jeg ville sparket Hamster ut av senga, men kun fordi jeg digger kona hans. Hammond er en lav (Yay sær ting for lave menn!) og litt hissig programleder på bilprogrammet Top Gear som dere kanskje har merket at jeg har nevnt en gang eller to i denne bloggen. Han er glad i å gjøre farlige ting, noe som sørget for at han tilbrakte to uker i koma, (foreløpig foreligger det ingen uttalelser som tyder på at han i løpet av disse ukene tilbrakte tid i 1973) og ifølge to av hans nære venner (Jezza og Captain Slow) er det å slå og å kaste opp de to tingene han gjør best. Han er muligens litt mediahore, men han er veldig søt og morsom, og av og til er han så beskyttende overfor vennene sine at det er ubeskrivelig bedårende

4. Michael Palin (Monty Python)
The Nice Python. Det er et eller annet ved ham som gjør at du vil klemme ham, og det er bare fælt å se at han har vondt, selv om det er i komiske situasjoner. Rekk opp hånda, alle dere som kjente et lite stikk i hjertet da Kevin Kline torturerte ham med fish and chips i A Fish Called Wanda. John Cleese sa en gang at Palin kunne spille den kjipeste nazien du kunne forestille deg, og publikum vil fortsatt ta hans parti. Jeg kan se hva han mener med det.
A spanking, a spanking, there's going to be a spanking tonight!



5. Christopher Walken
Jeg ville mest sannsynlig tisset i buksene av frykt om jeg noensinne møtte ham, men den mannen oser så mye kulhet at det blir sexy. Dessuten har han danse-movesene inne, bare sjekk Fatboy Slims Weapon of Choice musikkvideo!







6. Joss Whedon
Etter å ha gitt meg serier som Buffy, Angel og ikke minst Firefly tilber jeg bakken denne mannen går på. Talent er tiltrekkende, og er det noen som kan det å skrive, er det Joss! Han ga meg Spike, Jonathan, Mal, Jayne, River og så mange fler at jeg står i evig gjeld til ham! Dessuten er han litt søt på en sånn kosete måte.
Du skal også være ganske hard for å motstå Equality Now talen hans. (Best... Speech... Ever!)
He's the Chosen One.



7. The Master (Doctor Who)
Allerede da du hører at han kaller seg selv "The Master" burde det ringe et par alarmklokker, og med rette. The Master er nemlig meget ond, og har store planer om å ta kontroll over hele universet. Han ler høyt når han dreper mennesker på nye og spennende måter, og dreper 10% av jordens befolkning på noen få timer, bare for å vise at han kan gjøre det. Han har sitt eget harem, men veier opp for dette ved å ha movesene inne, han og. Han er gjennomført kul/sprø som et knekkebrød, og det eneste som er litt turn off med ham er det at han mest sannsynelig mishandler kona si.
Dessuten er skrutrekkern hans større en Doktorens...

Labels: Buffy, En dag kommer jeg til å gifte meg med Gene Hunt bare vent, Joss Whedon, LoM, menneskets dårskap, Monty Python, nerd, Richard Hammond, Top Gear

Utdrag fra BBC News:

"After putting the wrong end of the pipe in his mouth, Clarkson, 47, was seen running from the stage. "

Jeg ELSKER Top Gear!

Labels: Top Gear

Det er nok en gang tid for å plage dere være altfor snill med dere og gi dere nok et festlig klipp. Denne gangen handler det om litt skummel fanmail.

Labels: menneskets dårskap, Richard Hammond, Top Gear

Det er ganske deilig å surfe rundt på forumer, for så å komme over jevnaldrene jenter som sikler vilt på kroppene til Jeremy Clarkson og James May. Ikke fordi jeg føler det på samme måte, snarere tvert i mot (i min lille fantasi-verden eksisterer ikke disse mennene uten klær, en illusjon som gikk på en liten smell da jeg ble utsatt for James i tanga i The Big Gay Wine Adventure). Nei, grunnen til at dette gjør meg glad er fordi det beviser at det finnes sykere mennesker enn meg der ute. Når man får satt sin egen smak i slikt et perspektiv er det ikke det minste sykt å ha en lav-mann fetisj, eller å foretrekke menn som dette fremfor slike.

(Vil bare si at jeg fortsatt elsker Jezza og Captain Slow, men i fullt påkledd tilstand!)

Labels: Buffy, Monty Python, smakssak, Top Gear

I neste episode av Golden Goal skal de spille fotball med biler. Jeg lurer på hvorfor dette høres så kjent ut...

Labels: Top Gear

Labels: menneskets dårskap, roadkill, Top Gear

I det jeg trodde jeg ikke kunne elske Top Gear høyere, kjører de gjennom det verste bibelbeltet i Alabama med slagord som "Country and western is rubbish", "Hillary for President", "Nascar sucks", "I'm bi" og "Man love rules, OK?" skrevet på bilene sine. Beklageligvis syntes ikke redneckene at dette var like festelig som meg. Violence ensues!



Jeg lo så det gjorde vondt. Det gjør fortsatt vondt, 10 minutter senere!

Labels: menneskets dårskap, redneck, Top Gear

I dag tidlig ble jeg vekket til det ukristelige tidspunktet 08.30 . Vi skulle nemlig på dagstur til hytta.
Dagstur til vår hytte vil som regel si at vi kjører halvannen time til hvaler, setter oss i båten, prøver å dra igang motoren, som ikke vil etter å ha stått ubrukt så lenge. Så driver vi litt rundt og prøver å stake oss vekk fra land. Tilslutt får vi endelig start på motoren. Er vi heldige. sludder det. Vanligvis er vi ikke det, og det sludder på tvers. I dag sluddet det på tvers.
Videre kommer vi oss over til øya hytta ligger på, og låser oss inn. Der er det kaldt, og vi tripper rundt mens pappa fyrer i ovnen. Søstern min og jeg tar stigen opp til hemsen i tre trinn av gangen og slenger oss ned på sengene forran tven og setter på den filmen vi har valgt å ta med denne gangen. Denne gangen var det A Cock and Bull Story. Veldig rar og forvirrende. Jeg er imponert over at Steve Coogan er villig til å fremstille seg slik. Mens vi ser på film, kommer mamma opp med en kopp te og en pose potetgull. Så ligger hun som et vrak og sover forran tven. Av og til vokner hun nok til å dytte i seg en neve til med potetgull. Pappa bedriver tiden med forskjellige typer snekkerarbeid. I dag sparklet han sparklet han. Han skal male snart. For 6 år siden begynte vi å pusse opp hytta. Pappa holder fortsatt på. Han liker å kunne pusle litt.
"Pusle," freser mamma, "pusle!" Dette er som regel når vi bedriver ting som bjelkebæring. Ellers synes hun det er helt greit at pappa pusler litt.
Så hopper vi i båten igjen og freser tilbake til land, mens sjøspruten står kald i ansiktet på oss.
Så langt er alt vel for oss. Det var i løpet av den minst problematiske delen av "Dagstur på hytta" at katastrofen lusket. Vi hadde satt oss i bilen og var på vei hjem. Veien ut fra der vi hadde parkert var oversvømt av et høyvann jeg aldri har sett maken til. Vi vurderte om det var en god idé å kjøre gjennom, men det var ingen annen vei ut, og vi hadde ikke lyst til å vente et par timer til tidevannet sank, så pappa tok sjansen og satte fart.

Halvveis uti stanset bilen, og den startet ikke igjen. Vi hadde druknet den. Hva skulle vi gjøre, der vi satt i en stillestående bil midt uti knedypt isvann? Etter litt diskusjon kom vi fram til at det eneste vi kunne gjøre var å vrenge av sko og sokker og brette opp buksene. Så hoppet vi ut i isvannet og begynte å dytte. Bilen vi dyttet, var mammas BMW X3. En bil som veier 1800kg. Til å begynne med fikk vi ikke rikket den, men etter et par sekunder begynte den å rulle. Vi klarte å dytte den sånn ca.10 meter før veien begynte å helle oppover, og vi måtte gi oss. Heldigvis hadde vi fått den på litt grunnere farvann. Vi prøvde å starte bilen, men den nektet å lage andre lyder enn den blonde jentas cabriolet i en skrekkfilm i det morderen nærmer seg sakte men sikkert.
Vrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrfutt, vrrrrrrrrrrrrrrfutt...
Vi lot den hvile litt, i håp om at det som var blitt vått skulle tørke. Cathrine og jeg satt i baksetet og så på Top Gear Winter Olympics på iPoden min. Halvannen time senere ga vi opp å vente på at bilen skulle tørke og ringte viking. En halvtime etter det igjen, kom de. Tidevannet hadde trukket seg tilbake nå, og vi var igjen på tørt land. Vikingmannen var snill, og etter en halvtimes fikling som ikke førte til noe, dro han bilen vår opp på lasteplanet sitt, og kjørte avgårde. Vi fikk sitte i bilen. Det var en veldig rar, men morsom opplevelse. Og veldig kvalmende! Snille vikingmannen slapp oss av ved togstasjonen i Fredrikstad, og resten er historie. I hvert fall nesten. Hele familien har fortsatt iskalde føtter, ettersom vi ikke kunne ha på varmen i bilen etter å å dyttet den gjennom isvannet, fordi vi måtte spare på batteriet.

--------------------------------
And now for something completly different.
Jeg så Marie Antoinette med venner i går. Hadde vi fjernet "med venner" fra den setningen, hadde jeg forlatt kinosalen for første gang i mitt liv. Ikke i protest, bare fordi den var så vanvittig kjedelig! Jeg har aldri vært så rastløs i hele mitt liv. Jeg trodde jeg skulle DØ, så kjedelig var den! Det var ingenting ved den filmen som gjorde den verdt å se. INGENTING! Som sagt, KJEEEEEEEEEEEDEEEEEEEEELIG!!!
-------------------------------

Dere får svar på 5 sant, 1 løgn neste gang jeg oppdaterer. Jeg oppfordrer fortsatt folk til å gjette!

Labels: Film, Hytta, Top Gear