Jeg liker ikke å anses som grunn. Ikke det at jeg tror jeg anses som grunn så veldig ofte. Jeg håper i det minste ikke det.
Alikevel er frykten for at folk skal få et slikt inntrykk av meg overveldende. Ok, det er kanskje en overdrivelse, men alikevel. Jeg liker ikke tanken på at folk skal tro utseende er det viktigste for meg.
Dette er grunnen til at jeg hater det de gangene jeg liker den konvensjonelt kjekkeste karakteren i en film eller tv-serie best. Eller enda verre, hvis jeg liker den peneste!
Jeg synes det er pinelig å innrømme at jeg liker Hammond best på Top Gear. Jeg er kjempeglad i May og Clarkson, men det er noe med temperamentet til Hammond, humoren og det voldsomme behovet for å beskytte de han er glad i som gjør at jeg elsker ham høyest av de tre. Alikevel føles det som om at folk ser på meg og tenker "Riktig, ja, gå for den kjekke med de store, brune bambi-øynene, din grunne, blonde bimbo!" Selv nå føles det som om dere dømmer meg for ikke å like James best. Alle liker jo James best! Om jeg skulle finne på å nevne at humøret hans til tider gjør at han ikke når helt opp på topp blandt de tre, føles det som om resten av verden tolker det dithen at jeg simpelten synes han trenger å klippe håret, og det er derfor jeg ikke liker ham best.
Jeg får litt samme følelse når jeg må innrømme at Michael Palin er min favoritt-Python. Cleese har aldri vært i nærheten av toppen der, engang. Etter Palin følger nemlig Chapman, og etter ham igjen følger Idle.
Det er ingen tvil om at Palin er den peneste av Python-gutta, men er det grunnen til at jeg liker ham best? Nei! Jeg klarer bare ikke å ikke la meg sjarmere av hvor tvers gjennom snill han virker. Uansett rolle han spiller, er han en sånn fyr man bare vil klemme! Et godt eksempel er A Fish Called Wanda, hvor absolutt alle heier på Michael Palins K-k-k-k-k-ken, og vi lider med ham hver gang han har det vondt. Dette gjør vi til tross for at han gjennom hele filmen prøver å drepe en uskyldig, gammel dame fordi hun var vitne til en forbrytelse han var med på. Palin så ikke engang spesielt bra ut i filmen, men han var fortsatt en av de to karakterene jeg likte best. (Sorry, men Otto topper nesten alt her i verden.)
Så har vi jo Han Solo.
Jeg beklager, Mark Hamill, men Harrison Ford er veldig mye kjekkere. Han er det. Og jeg liker Han Solo best i hele Star Wars serien. Jeg har en følelse av at jeg ikke er alene om dette.
Liker jeg Han Solo fordi han er kjekkest? Ikke egentlig (selv om jeg må innrømme at det muligens spiller litt inn i dette tilfellet.) Jeg liker Han Solo fordi han er tøff på utsiden, men litt myk på innsiden. Jeg liker Han Solo fordi han kaster fra seg alt han har brukt livet sitt på til side for å hjelpe en sak han tror er tapt uansett. Jeg elsker Han Solo fordi han ga opp drømmekarrieren sin for å redde noen han ikke engang kjenner. (Ja, jeg har lest The Han Solo Trilogy, som forteller historien hans frem til han møter Luke og Obi Wan i en cantina på Tattooine. Hvordan tror du egentlig Han og Chewie ble kjent, eller hvordan Han fikk det arret på haka?)
Mest av alt elsker jeg kjærlighetshistorien mellom Han og Leia. Du kan slenge så mange romantiske filmer du vil etter meg, "I love you," "I know," vil alikevel alltid være en av mine ultimate kjærlighetserkleringer noensinne.
De gangene jeg blir for deppa over å like et par av de konvensionelt kjekke karakterene best, minner jeg meg selv på at jeg også er tiltrukket av karakterer som Mike i Spaced (barten inkludert!), så føler jeg meg bedre igjen.
Alikevel er frykten for at folk skal få et slikt inntrykk av meg overveldende. Ok, det er kanskje en overdrivelse, men alikevel. Jeg liker ikke tanken på at folk skal tro utseende er det viktigste for meg.
Dette er grunnen til at jeg hater det de gangene jeg liker den konvensjonelt kjekkeste karakteren i en film eller tv-serie best. Eller enda verre, hvis jeg liker den peneste!
Jeg synes det er pinelig å innrømme at jeg liker Hammond best på Top Gear. Jeg er kjempeglad i May og Clarkson, men det er noe med temperamentet til Hammond, humoren og det voldsomme behovet for å beskytte de han er glad i som gjør at jeg elsker ham høyest av de tre. Alikevel føles det som om at folk ser på meg og tenker "Riktig, ja, gå for den kjekke med de store, brune bambi-øynene, din grunne, blonde bimbo!" Selv nå føles det som om dere dømmer meg for ikke å like James best. Alle liker jo James best! Om jeg skulle finne på å nevne at humøret hans til tider gjør at han ikke når helt opp på topp blandt de tre, føles det som om resten av verden tolker det dithen at jeg simpelten synes han trenger å klippe håret, og det er derfor jeg ikke liker ham best.
Jeg får litt samme følelse når jeg må innrømme at Michael Palin er min favoritt-Python. Cleese har aldri vært i nærheten av toppen der, engang. Etter Palin følger nemlig Chapman, og etter ham igjen følger Idle.
Det er ingen tvil om at Palin er den peneste av Python-gutta, men er det grunnen til at jeg liker ham best? Nei! Jeg klarer bare ikke å ikke la meg sjarmere av hvor tvers gjennom snill han virker. Uansett rolle han spiller, er han en sånn fyr man bare vil klemme! Et godt eksempel er A Fish Called Wanda, hvor absolutt alle heier på Michael Palins K-k-k-k-k-ken, og vi lider med ham hver gang han har det vondt. Dette gjør vi til tross for at han gjennom hele filmen prøver å drepe en uskyldig, gammel dame fordi hun var vitne til en forbrytelse han var med på. Palin så ikke engang spesielt bra ut i filmen, men han var fortsatt en av de to karakterene jeg likte best. (Sorry, men Otto topper nesten alt her i verden.)
Så har vi jo Han Solo.
Jeg beklager, Mark Hamill, men Harrison Ford er veldig mye kjekkere. Han er det. Og jeg liker Han Solo best i hele Star Wars serien. Jeg har en følelse av at jeg ikke er alene om dette.
Liker jeg Han Solo fordi han er kjekkest? Ikke egentlig (selv om jeg må innrømme at det muligens spiller litt inn i dette tilfellet.) Jeg liker Han Solo fordi han er tøff på utsiden, men litt myk på innsiden. Jeg liker Han Solo fordi han kaster fra seg alt han har brukt livet sitt på til side for å hjelpe en sak han tror er tapt uansett. Jeg elsker Han Solo fordi han ga opp drømmekarrieren sin for å redde noen han ikke engang kjenner. (Ja, jeg har lest The Han Solo Trilogy, som forteller historien hans frem til han møter Luke og Obi Wan i en cantina på Tattooine. Hvordan tror du egentlig Han og Chewie ble kjent, eller hvordan Han fikk det arret på haka?)
Mest av alt elsker jeg kjærlighetshistorien mellom Han og Leia. Du kan slenge så mange romantiske filmer du vil etter meg, "I love you," "I know," vil alikevel alltid være en av mine ultimate kjærlighetserkleringer noensinne.
De gangene jeg blir for deppa over å like et par av de konvensionelt kjekke karakterene best, minner jeg meg selv på at jeg også er tiltrukket av karakterer som Mike i Spaced (barten inkludert!), så føler jeg meg bedre igjen.
Labels: Monty Python, nick frost, Richard Hammond, Spaced, Star Wars, Top Gear
0 Comments
Skrevet av Jannicke Monday, August 11, 2008 at 5:11 AM. 
Jeg har oppdaget noe litt forstyrrende.
Jeg har tilbrakt en del tid i det siste på å rote meg gjennom en viss tv-serie om politimenn på 70-tallet. Dette kommer av at jeg så en annen serie med politimenn på 70-tallet. Jeg har enda en tv-serie på vent som handler om.... du gjettet riktig, politimenn på 70-tallet!
Dette er ikke det som er forstyrrende. Det som er forstyrrende er at jeg har utviklet et altfor godt forhold til bilene deres.
Hver gang politimennen mine er i faresituasjoner som involverer biljakt i høy hastighet, forsøk på å tvinge noen av veien eller politimennen som gjemmer seg bak bilen fordi de blir skutt på presterer jeg å hyle "Ikke skad bilen!" (Når sant skal sies hyler jeg "Don't hurt the car!" fordi de ville jo uansett ikke forstått norsk).
Jeg innså jeg hadde nådd nye høyder da en av politimennene mine fant en bombe i bilen til partneren sin. Som enhver dødelig (og muligens også Jack Harkness) ville gjort, rygget han sakte men sikkert unna. Mens han gjorde det, satt jeg og tenkte "Redd bilen da, mann!". Jeg ville, med hånden på hjertet, at politimannen min (som jeg er veldig glad i), skulle risikere liv og lemmer for å redde bilen. Det er ikke engang en bra bil. Stor som en flåte, og den er ikke i stand til å ta en sving uten at bilen sklir sidelengs minst tre meter. Kan nesten sammenlignes med serien. Den er ikke spesielt bra, men man blir glad i den.
Her kan dere se bilder av to biler jeg har et sånt forhold til:
Jeg har tilbrakt en del tid i det siste på å rote meg gjennom en viss tv-serie om politimenn på 70-tallet. Dette kommer av at jeg så en annen serie med politimenn på 70-tallet. Jeg har enda en tv-serie på vent som handler om.... du gjettet riktig, politimenn på 70-tallet!
Dette er ikke det som er forstyrrende. Det som er forstyrrende er at jeg har utviklet et altfor godt forhold til bilene deres.
Hver gang politimennen mine er i faresituasjoner som involverer biljakt i høy hastighet, forsøk på å tvinge noen av veien eller politimennen som gjemmer seg bak bilen fordi de blir skutt på presterer jeg å hyle "Ikke skad bilen!" (Når sant skal sies hyler jeg "Don't hurt the car!" fordi de ville jo uansett ikke forstått norsk).
Jeg innså jeg hadde nådd nye høyder da en av politimennene mine fant en bombe i bilen til partneren sin. Som enhver dødelig (og muligens også Jack Harkness) ville gjort, rygget han sakte men sikkert unna. Mens han gjorde det, satt jeg og tenkte "Redd bilen da, mann!". Jeg ville, med hånden på hjertet, at politimannen min (som jeg er veldig glad i), skulle risikere liv og lemmer for å redde bilen. Det er ikke engang en bra bil. Stor som en flåte, og den er ikke i stand til å ta en sving uten at bilen sklir sidelengs minst tre meter. Kan nesten sammenlignes med serien. Den er ikke spesielt bra, men man blir glad i den.
Her kan dere se bilder av to biler jeg har et sånt forhold til:
Andre fremkomstmidler jeg har et sentimentalt forhold til:
I blame Top Gear!
Jeg håper The Professionals ikke har en bil! Jeg har allerede en stygg aning om hvordan mitt forhold til Ford Granada vil forandres om jeg begynner å se The Sweeney.
Labels: car love rules ok?, Firefly, LoM, Star Wars, Starsky in a reasonably priced Hutch
1 Comments
Skrevet av Jannicke Wednesday, April 23, 2008 at 12:50 PM.
