Når går egentlig The 5 O'clock Show?
Jeg må innrømme at sitatet ble funnet på et særs hjernedødt forum.

Labels: ,

Ting falt seg slik at jeg kom litt sent hjem på fredag. Så sent, faktisk, at i det jeg nærmet meg mitt eget hjem hadde klokken slått 02.00. Det var da jeg kjørte forbi fyren som jogget. Etter tidspunktet å dømme ville det falt seg naturlig å tro at det var en inbrudstyv som, etter å ha blitt tatt på fersken, nå flyktet vilt. Joggeskoene, collegegenseren, joggebuksen og det bedagelige tempoet var alikevel variabler som fikk meg til å komme til den konklusjonen at denne mannen faktisk forsøkte å komme i bedre form. Hvorfor han valgte akkurat dette tidspunktet er det bare å spekulere i.

Labels:

Da jeg var i England i påskeferien kom jeg over et "tre filmer for 20£" salg. Jeg hadde lyst på to av filmene der, og regnet meg fort frem til at de to til orginal pris ville koste mer til sammen enn om jeg slang på en tredje. Etter mye søking etter en film jeg hadde lyst på som jeg ikke hadde fra før. Til slutt ga jeg opp og plukket ut Confetti, en film jeg hadde sett noen plakater for når den kom ut, men det var det. Det var en Britisk rom-com, og om intet annet var den vel underholdene, tenkte jeg. Jeg så den i dag med søsteren min.
Plottet går ut på at bryllupsmagasin holder en konkurranse hvor det paret med det mest orginale bryllupet vinner et hus. Audition holdes, og tre finalistpar velges.
Et par velger å kjøre tennis-tema på sitt bryllup, det neste gjør bryllupet sitt om til et gigantisk musikalnummer og det siste paret er naturister og vil vies i Adam og Evas drakt. Høres ikke ut som noe spesielt minneverdig, gjør det? Jeg ble derfor overrasket når filmen viste seg å ikke være som forventet i det heletatt. Det hele var spilt inn som om det var en dokumentar for bryllupsbladet. Rollefigurene er over the top, men på en veldig ekte måte. Du ser sider av mennesker du kjenner i rollefigurene, og det er umulig å ikke fnise. Spesielt imponerende er det når mesteparten av filmen er improvisert av skuespillerne. Det fantes ikke manus eller call sheets, bare en generell retningslinje om hvor filmen skulle ende. Skuespillerne fikk leke fritt i alle scenene, noe som ga dialogen en veldig "ekte følelse". Spesifikt må Martin Freeman ha skryt for å være ufattelig søt, Stephen Mangan for å være provoserende drittsekk og Jimmy Carr for å være Jimmy Carr.
Det må også nevnes at, på tross av den noe sarakastiske tonen filmen har, er det også en del søte øyeblikk, da spesielt med tidligere nevnte Martin Freeman, hvor man ikke kan annet enn å "Ååååh'e" høyt. Vanligvis har jeg meget lite problem med min singeltilværelse, men denne filmen hadde øyeblikk hvor jeg måtte klemme litt på Gregory, mitt kose-substitutt. (Gregory er et midlertidig navn. Forslag på noe annet mottas med takk)
Avsluttningsvis vil Gregory og jeg absolutt anbefale filmen, og gir den en 7/10.

(Gregory og meg)

Labels:

Jeg tenkte jeg skulle dele en matcho spisekonkuranse med dere, etterfulgt av en ørliten matlagingskonkuranse. Enten er James May en alkoholiker, eller så liker han bare ikke å lage mat. Peacock pie ordspillet er et av mine favorittordspill så langt.


Labels: ,

Jeg var hos frisøren i dag, og har kommet fram til at jeg vil ha en personlig hårvasker. Er du interessert i jobben er det bare å legge igjen beskjed i kommentarfeltet. Jobbeskrivelse innebærer shamponering, balsamering og skylling av hår. Jeg gjør intervjuer ut uka, og betaler opp mot 10 kr vasken.

Labels:

I disse tider hvor show some Firefly dumpes til fordel for kjipe reality show som Big Brother og The Biggest Loser skulle man ikke tro det kunne bli verre. Det kan det.

Labels:




© 2008 The Cortex Feed | Basert pŒ K2 Template av GeckoandFly. Redigert og fornorsket av Kristin Storrusten.

free hit counter