Du vet det gikk litt fort i svingene tidligere på morgenen når du, midt i en forelesning, innser at genseren din er vrengt.

Labels: menneskets dårskap, skole

Jeg hater fandom wank dypt og inderlig.
Det var slikt et hyggelig felleskap. Alle var venner. Hvorfor følte du et behov for å melde deg inn bare for å skrive slemme kommentarer, for så å dra inn idiot-vennene dine til å forsvare deg?
Jeg bør ikke ta meg så nær av det, men du såret en venn av meg med drittpreiket ditt. Ha deg ut av fandomet mitt NÅ!

Normal services will be resumed shortly.

Labels: argh, menneskets dårskap, rant

Dette kommer til å ødlegge all cred jeg måtte ha som filmnerd, men jeg gleder meg faktisk veldig til å se denne filmen!

Labels: klipp, menneskets dårskap

Av en eller annen grunn får jeg det for meg at denne artiklen er erting av Joss Whedon fans, spesielt oss browncoats. Jeg skulle sagt at det er urettferdig, og at vi ikke tilber ham i SÅ stor grad, at vi innser at han er en mann som alle andre, at også han har feil som en vanlige dødlig, men det er ikke pent å lyve. Jeg legger meg flat og innrømmer at Whedonitsene er tatt på kornet her, og at vi kanskje opphøyer denne mannen til en semi-gud, men pokker heller, om noen fortjener det, er det ham! (der bekreftet jeg absolutt alt de sa i artiklen, gjorde jeg ikke?) *går i skammekroken*

Vil også si at det er veldig hyggelig å være nominert i Tordenbloggen! Jeg er jo en blogger som roter litt for meg selv her, er ikke med i et stort blogg-nettverk og regner egentlig ikke med at andre enn nære venner som må lese av ren høflighet stikker innom, så en slik nominasjon er veldig koselig. Løp og stem, folkens, hvis ikke kommer Ninja-Jannicke og tar dere! (jeg bør kanskje presisere at med "stem" mener jeg selvsagt "stem på The Cortex Feed!")

Labels: Joss Whedon, menneskets dårskap, ninja

Jeg vet at Kristin skrev en lignende post for en stund siden, men jeg føler at jeg fortsatt kan skrive min, siden jeg har hatt den i tankene lenge før Kristin planla ett eneste ord i sin post.
For en stund siden ble Richard Hammond kåret til #1 Weird Blokes It's Okay To Fancy. Jeg tenkte jeg kunne kombinere dette med den stadig tilbakevendene kritikken jeg får over min smak når det gjelder menn. Det ser nemlig ut til at det å bli litt betatt av menn grunnet personlighet, ikke utseende, ikke er så akseptert som man skulle tro. Her er da min liste over kjendiser og karakterer jeg egentlig ikke burde være tiltrukket av, men fortsatt ikke ville sparket ut av senga.

1. Gene Hunt (Life on Mars)
Gene, Guv, DCI Hunt, Gene Genie. Kjært barn har mange navn (kanskje det er derfor Gene insisterer på å kalle Sam for Tyler, Sammy Boy, Dorothy, Marjory og ikke minst Gladys) Gene er en mannemann. Han liker å kjøre bilen sin raskt rundt hjørner, han er aldri langt fra en flaske whiskey, han røyker som en skorstein og sier ikke nei til å slå mennesker han ikke liker i ny og ne, enten det er sin underordnede DI eller en mistenkt i Lost and Found. Han er og litt kjønnsdiskriminerende, og refererer ofte til kvinner som slags, slappers og tarts. Jeg mistenker ham alikevel for å ha akkurat det mest i kjeften fordi han stort sett respekterer forslagene til kvinnene han jobber med. Alikevel vil jeg påstå at han har hjertet på rett sted, og om han ikke var så åpenlyst forelsket i Sam, hadde jeg stått først i køen for å få meg noe av denne godbiten.


2. Jonathan Levinson (Buffy)
La meg først gjøre det klart at jeg elsker Spike. Han er den kuleste vampyren noensinne, og fortjener tusen ganger bedre enn dumme Buffy. Det forandrer alikevel ikke at Jonathan er den karakteren i Buffy jeg helst ville hatt. Han er godt under 1.60 m, men det er bare en fordel ettersom jeg har en litt småsyk ting for lave menn. Han er tidenes nerd og lekslåss med lyssverd når han ikke er travelt opptatt med å finne opp ting som usynlighetsstråler og trylle litt med det magiske beinet sitt. Hans akilleshel er at han er villig til å gjøre det meste for å få seg venner, og det setter ham i klisteret mer enn én gang. Det er alikevel noe i ham som jeg ikke kan motstå, spesielt når han blir ertet av skolens cheerleadere. Jeg får bare lyst til å klemme ham!

3. Richard Hammond (Top Gear)
Jeg innrømmer det, jeg ville sparket Hamster ut av senga, men kun fordi jeg digger kona hans. Hammond er en lav (Yay sær ting for lave menn!) og litt hissig programleder på bilprogrammet Top Gear som dere kanskje har merket at jeg har nevnt en gang eller to i denne bloggen. Han er glad i å gjøre farlige ting, noe som sørget for at han tilbrakte to uker i koma, (foreløpig foreligger det ingen uttalelser som tyder på at han i løpet av disse ukene tilbrakte tid i 1973) og ifølge to av hans nære venner (Jezza og Captain Slow) er det å slå og å kaste opp de to tingene han gjør best. Han er muligens litt mediahore, men han er veldig søt og morsom, og av og til er han så beskyttende overfor vennene sine at det er ubeskrivelig bedårende

4. Michael Palin (Monty Python)
The Nice Python. Det er et eller annet ved ham som gjør at du vil klemme ham, og det er bare fælt å se at han har vondt, selv om det er i komiske situasjoner. Rekk opp hånda, alle dere som kjente et lite stikk i hjertet da Kevin Kline torturerte ham med fish and chips i A Fish Called Wanda. John Cleese sa en gang at Palin kunne spille den kjipeste nazien du kunne forestille deg, og publikum vil fortsatt ta hans parti. Jeg kan se hva han mener med det.
A spanking, a spanking, there's going to be a spanking tonight!



5. Christopher Walken
Jeg ville mest sannsynlig tisset i buksene av frykt om jeg noensinne møtte ham, men den mannen oser så mye kulhet at det blir sexy. Dessuten har han danse-movesene inne, bare sjekk Fatboy Slims Weapon of Choice musikkvideo!







6. Joss Whedon
Etter å ha gitt meg serier som Buffy, Angel og ikke minst Firefly tilber jeg bakken denne mannen går på. Talent er tiltrekkende, og er det noen som kan det å skrive, er det Joss! Han ga meg Spike, Jonathan, Mal, Jayne, River og så mange fler at jeg står i evig gjeld til ham! Dessuten er han litt søt på en sånn kosete måte.
Du skal også være ganske hard for å motstå Equality Now talen hans. (Best... Speech... Ever!)
He's the Chosen One.



7. The Master (Doctor Who)
Allerede da du hører at han kaller seg selv "The Master" burde det ringe et par alarmklokker, og med rette. The Master er nemlig meget ond, og har store planer om å ta kontroll over hele universet. Han ler høyt når han dreper mennesker på nye og spennende måter, og dreper 10% av jordens befolkning på noen få timer, bare for å vise at han kan gjøre det. Han har sitt eget harem, men veier opp for dette ved å ha movesene inne, han og. Han er gjennomført kul/sprø som et knekkebrød, og det eneste som er litt turn off med ham er det at han mest sannsynelig mishandler kona si.
Dessuten er skrutrekkern hans større en Doktorens...

Labels: Buffy, En dag kommer jeg til å gifte meg med Gene Hunt bare vent, Joss Whedon, LoM, menneskets dårskap, Monty Python, nerd, Richard Hammond, Top Gear

Nei, det var ikke meg.

Labels: menneskets dårskap

Når går egentlig The 5 O'clock Show?
Jeg må innrømme at sitatet ble funnet på et særs hjernedødt forum.

Labels: menneskets dårskap, sitater

Ting falt seg slik at jeg kom litt sent hjem på fredag. Så sent, faktisk, at i det jeg nærmet meg mitt eget hjem hadde klokken slått 02.00. Det var da jeg kjørte forbi fyren som jogget. Etter tidspunktet å dømme ville det falt seg naturlig å tro at det var en inbrudstyv som, etter å ha blitt tatt på fersken, nå flyktet vilt. Joggeskoene, collegegenseren, joggebuksen og det bedagelige tempoet var alikevel variabler som fikk meg til å komme til den konklusjonen at denne mannen faktisk forsøkte å komme i bedre form. Hvorfor han valgte akkurat dette tidspunktet er det bare å spekulere i.

Labels: menneskets dårskap

I disse tider hvor show some Firefly dumpes til fordel for kjipe reality show som Big Brother og The Biggest Loser skulle man ikke tro det kunne bli verre. Det kan det.

Labels: menneskets dårskap

Det er nok en gang tid for å plage dere være altfor snill med dere og gi dere nok et festlig klipp. Denne gangen handler det om litt skummel fanmail.

Labels: menneskets dårskap, Richard Hammond, Top Gear

På vei hjem fra Blindern i dag, kjøpte jeg meg det nyeste Empire som viste seg å fylle 18 år i denne utgaven. Dette feiret de med et ekstrahefte om filmer med 18årsgrense, rikt dekorert med bilder. Jeg tenkte at jeg var stor og tøff, og hadde tross alt sett 18 årsgrense før, men i det jeg åpnet side 8 av bilaget, hylte jeg i beste Tone-stil og holdt på å miste bladet. Jeg er fortsatt litt uvell etter det bildet.

Labels: menneskets dårskap

I går gikk tankene mine i en eller annen grunn i retning Hellen Keller, men etter noen få sekunder innså jeg at jeg tenkte at navnet hennes var Anne Frank. Helt sant, jeg sverger!

DAMN YOU, KEVIN SMITH, DAMN YOU!

Labels: Film, menneskets dårskap

I dag sa fyren på Narvesen at jeg var en pen jente.
Det hjelper faktisk veldig på humøret når du har en dårlig-utseende dag, hvor håret viser anarkistiske tendenser og nekter å gjøre som jeg sier, og alt du ser i speilet er skavanker.

Labels: glad., menneskets dårskap

Jeg må nok poste video nok en gang, men denne gangen er det desverre ikke Top Gear. I stede er det en blanding av noe jeg liker, dvs. vanvittig dårlig 80-tallsmusikk, og noe Kristin og Magnus liker, men det kan dere selv oppdage hva er.
La oss bare si det slik at jeg har sett videon fire ganger siden jeg oppdaget den i går, og hørt sangen sikkert 10-15 ganger etter at jeg lastet den opp på iPoden min i morges. Den har gått på repeat siden!


Edit: Jeg har nå sett den fem ganger. Den er bare ikke til å motstå!

Labels: 80-tallet, menneskets dårskap, musikk

Labels: menneskets dårskap, roadkill, Top Gear

I det jeg trodde jeg ikke kunne elske Top Gear høyere, kjører de gjennom det verste bibelbeltet i Alabama med slagord som "Country and western is rubbish", "Hillary for President", "Nascar sucks", "I'm bi" og "Man love rules, OK?" skrevet på bilene sine. Beklageligvis syntes ikke redneckene at dette var like festelig som meg. Violence ensues!



Jeg lo så det gjorde vondt. Det gjør fortsatt vondt, 10 minutter senere!

Labels: menneskets dårskap, redneck, Top Gear