I dag tidlig ble jeg vekket til det ukristelige tidspunktet 08.30 . Vi skulle nemlig på dagstur til hytta.
Dagstur til vår hytte vil som regel si at vi kjører halvannen time til hvaler, setter oss i båten, prøver å dra igang motoren, som ikke vil etter å ha stått ubrukt så lenge. Så driver vi litt rundt og prøver å stake oss vekk fra land. Tilslutt får vi endelig start på motoren. Er vi heldige. sludder det. Vanligvis er vi ikke det, og det sludder på tvers. I dag sluddet det på tvers.
Videre kommer vi oss over til øya hytta ligger på, og låser oss inn. Der er det kaldt, og vi tripper rundt mens pappa fyrer i ovnen. Søstern min og jeg tar stigen opp til hemsen i tre trinn av gangen og slenger oss ned på sengene forran tven og setter på den filmen vi har valgt å ta med denne gangen. Denne gangen var det A Cock and Bull Story. Veldig rar og forvirrende. Jeg er imponert over at Steve Coogan er villig til å fremstille seg slik. Mens vi ser på film, kommer mamma opp med en kopp te og en pose potetgull. Så ligger hun som et vrak og sover forran tven. Av og til vokner hun nok til å dytte i seg en neve til med potetgull. Pappa bedriver tiden med forskjellige typer snekkerarbeid. I dag sparklet han sparklet han. Han skal male snart. For 6 år siden begynte vi å pusse opp hytta. Pappa holder fortsatt på. Han liker å kunne pusle litt.
"Pusle," freser mamma, "pusle!" Dette er som regel når vi bedriver ting som bjelkebæring. Ellers synes hun det er helt greit at pappa pusler litt.
Så hopper vi i båten igjen og freser tilbake til land, mens sjøspruten står kald i ansiktet på oss.
Så langt er alt vel for oss. Det var i løpet av den minst problematiske delen av "Dagstur på hytta" at katastrofen lusket. Vi hadde satt oss i bilen og var på vei hjem. Veien ut fra der vi hadde parkert var oversvømt av et høyvann jeg aldri har sett maken til. Vi vurderte om det var en god idé å kjøre gjennom, men det var ingen annen vei ut, og vi hadde ikke lyst til å vente et par timer til tidevannet sank, så pappa tok sjansen og satte fart.
Halvveis uti stanset bilen, og den startet ikke igjen. Vi hadde druknet den. Hva skulle vi gjøre, der vi satt i en stillestående bil midt uti knedypt isvann? Etter litt diskusjon kom vi fram til at det eneste vi kunne gjøre var å vrenge av sko og sokker og brette opp buksene. Så hoppet vi ut i isvannet og begynte å dytte. Bilen vi dyttet, var mammas BMW X3. En bil som veier 1800kg. Til å begynne med fikk vi ikke rikket den, men etter et par sekunder begynte den å rulle. Vi klarte å dytte den sånn ca.10 meter før veien begynte å helle oppover, og vi måtte gi oss. Heldigvis hadde vi fått den på litt grunnere farvann. Vi prøvde å starte bilen, men den nektet å lage andre lyder enn den blonde jentas cabriolet i en skrekkfilm i det morderen nærmer seg sakte men sikkert.
Vrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrfutt, vrrrrrrrrrrrrrrfutt...
Vi lot den hvile litt, i håp om at det som var blitt vått skulle tørke. Cathrine og jeg satt i baksetet og så på Top Gear Winter Olympics på iPoden min. Halvannen time senere ga vi opp å vente på at bilen skulle tørke og ringte viking. En halvtime etter det igjen, kom de. Tidevannet hadde trukket seg tilbake nå, og vi var igjen på tørt land. Vikingmannen var snill, og etter en halvtimes fikling som ikke førte til noe, dro han bilen vår opp på lasteplanet sitt, og kjørte avgårde. Vi fikk sitte i bilen. Det var en veldig rar, men morsom opplevelse. Og veldig kvalmende! Snille vikingmannen slapp oss av ved togstasjonen i Fredrikstad, og resten er historie. I hvert fall nesten. Hele familien har fortsatt iskalde føtter, ettersom vi ikke kunne ha på varmen i bilen etter å å dyttet den gjennom isvannet, fordi vi måtte spare på batteriet.
--------------------------------
And now for something completly different.
Jeg så Marie Antoinette med venner i går. Hadde vi fjernet "med venner" fra den setningen, hadde jeg forlatt kinosalen for første gang i mitt liv. Ikke i protest, bare fordi den var så vanvittig kjedelig! Jeg har aldri vært så rastløs i hele mitt liv. Jeg trodde jeg skulle DØ, så kjedelig var den! Det var ingenting ved den filmen som gjorde den verdt å se. INGENTING! Som sagt, KJEEEEEEEEEEEDEEEEEEEEELIG!!!
-------------------------------
Dere får svar på 5 sant, 1 løgn neste gang jeg oppdaterer. Jeg oppfordrer fortsatt folk til å gjette!
Dagstur til vår hytte vil som regel si at vi kjører halvannen time til hvaler, setter oss i båten, prøver å dra igang motoren, som ikke vil etter å ha stått ubrukt så lenge. Så driver vi litt rundt og prøver å stake oss vekk fra land. Tilslutt får vi endelig start på motoren. Er vi heldige. sludder det. Vanligvis er vi ikke det, og det sludder på tvers. I dag sluddet det på tvers.
Videre kommer vi oss over til øya hytta ligger på, og låser oss inn. Der er det kaldt, og vi tripper rundt mens pappa fyrer i ovnen. Søstern min og jeg tar stigen opp til hemsen i tre trinn av gangen og slenger oss ned på sengene forran tven og setter på den filmen vi har valgt å ta med denne gangen. Denne gangen var det A Cock and Bull Story. Veldig rar og forvirrende. Jeg er imponert over at Steve Coogan er villig til å fremstille seg slik. Mens vi ser på film, kommer mamma opp med en kopp te og en pose potetgull. Så ligger hun som et vrak og sover forran tven. Av og til vokner hun nok til å dytte i seg en neve til med potetgull. Pappa bedriver tiden med forskjellige typer snekkerarbeid. I dag sparklet han sparklet han. Han skal male snart. For 6 år siden begynte vi å pusse opp hytta. Pappa holder fortsatt på. Han liker å kunne pusle litt.
"Pusle," freser mamma, "pusle!" Dette er som regel når vi bedriver ting som bjelkebæring. Ellers synes hun det er helt greit at pappa pusler litt.
Så hopper vi i båten igjen og freser tilbake til land, mens sjøspruten står kald i ansiktet på oss.
Så langt er alt vel for oss. Det var i løpet av den minst problematiske delen av "Dagstur på hytta" at katastrofen lusket. Vi hadde satt oss i bilen og var på vei hjem. Veien ut fra der vi hadde parkert var oversvømt av et høyvann jeg aldri har sett maken til. Vi vurderte om det var en god idé å kjøre gjennom, men det var ingen annen vei ut, og vi hadde ikke lyst til å vente et par timer til tidevannet sank, så pappa tok sjansen og satte fart.
Halvveis uti stanset bilen, og den startet ikke igjen. Vi hadde druknet den. Hva skulle vi gjøre, der vi satt i en stillestående bil midt uti knedypt isvann? Etter litt diskusjon kom vi fram til at det eneste vi kunne gjøre var å vrenge av sko og sokker og brette opp buksene. Så hoppet vi ut i isvannet og begynte å dytte. Bilen vi dyttet, var mammas BMW X3. En bil som veier 1800kg. Til å begynne med fikk vi ikke rikket den, men etter et par sekunder begynte den å rulle. Vi klarte å dytte den sånn ca.10 meter før veien begynte å helle oppover, og vi måtte gi oss. Heldigvis hadde vi fått den på litt grunnere farvann. Vi prøvde å starte bilen, men den nektet å lage andre lyder enn den blonde jentas cabriolet i en skrekkfilm i det morderen nærmer seg sakte men sikkert.
Vrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrfutt, vrrrrrrrrrrrrrrfutt...
Vi lot den hvile litt, i håp om at det som var blitt vått skulle tørke. Cathrine og jeg satt i baksetet og så på Top Gear Winter Olympics på iPoden min. Halvannen time senere ga vi opp å vente på at bilen skulle tørke og ringte viking. En halvtime etter det igjen, kom de. Tidevannet hadde trukket seg tilbake nå, og vi var igjen på tørt land. Vikingmannen var snill, og etter en halvtimes fikling som ikke førte til noe, dro han bilen vår opp på lasteplanet sitt, og kjørte avgårde. Vi fikk sitte i bilen. Det var en veldig rar, men morsom opplevelse. Og veldig kvalmende! Snille vikingmannen slapp oss av ved togstasjonen i Fredrikstad, og resten er historie. I hvert fall nesten. Hele familien har fortsatt iskalde føtter, ettersom vi ikke kunne ha på varmen i bilen etter å å dyttet den gjennom isvannet, fordi vi måtte spare på batteriet.
--------------------------------
And now for something completly different.
Jeg så Marie Antoinette med venner i går. Hadde vi fjernet "med venner" fra den setningen, hadde jeg forlatt kinosalen for første gang i mitt liv. Ikke i protest, bare fordi den var så vanvittig kjedelig! Jeg har aldri vært så rastløs i hele mitt liv. Jeg trodde jeg skulle DØ, så kjedelig var den! Det var ingenting ved den filmen som gjorde den verdt å se. INGENTING! Som sagt, KJEEEEEEEEEEEDEEEEEEEEELIG!!!
-------------------------------
Dere får svar på 5 sant, 1 løgn neste gang jeg oppdaterer. Jeg oppfordrer fortsatt folk til å gjette!
10 Comments
Skrevet av Jannicke Saturday, January 20, 2007 at 1:32 PM. 
Hva?!? Jeg fikk da inntrykk av at du elsket Marie Antoinette?? :D
Hva med alle haiene som kunne lure i vannet... de er skumle, vettu!
At Kirsten Dunst var med gjorde jo filmen verdt å se bare det;-)
tror ikke du har hatt kallenavn.. men nå er ikke jeg sikker heller.. :)
Hva er dealen med Kirsten Dunst? Brille virka oså usedvanlig kåt på henne. Jeg fatter det ikke. Hun er jo ikke spesielt snasen?
Jeg er helt enig med deg Iversen. Hun er ikke spesielt snasen, har ikke gjort veldig mange gode filmer og er stort sett søt og blid eller trist og sutrete. Det er ikke et veldig stort spekter å spille på til å være så stor stjerne.
Jeg syns hun gjorde sin største prestasjon i 'en vampyrs bekjennelser'. Deretter har det vel gått nedover.
This comment has been removed by the author.
Greia med Kirsten Dunst er en lang historie.
Eller, det er egentlig veldig kort.
Det har noe å gjøre med en film Brille hadde i hyllen sin.
Hytte er egentlig et ganske sprøtt konsept. Det er et hus med mye lavere levestandard enn det huset man har hjemme. Hytta er gjerne forbundet med innaktivitet og vedlikehold, og det er sånn det skal være.
<3 hytte <3