Det begynner å bli koneemne av meg, gitt. I dag stoppet jeg ett hull i en genseren med symaskinen min.

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet

En kveld brukt på å bygge fort over sengen din, for så å se på Star Trek og spise godis med venner i det senere, er en kveld man har levd riktig.

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, nerd, Star Trek

Labels: Film, Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, zombie

Nok en post i serien "Hvorfor Jannicke ikke har kjæreste."
Tidligere poster i denne serien finnes her:
Post 1
Post 2
Post 3
Post 4

Labels: bilder, Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, nerd

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, ninja

Ting jeg har kjøpt og spist siden jeg kom til England fordi karakterer fra britiske TV-serier jeg liker spiser dem:
- Garibaldies
- Bourbons
- Curly Wurlys
- Pink Wafers
- Flakes

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, LoM

For mange, mange år siden (les ungdomsskolen) hadde jeg regulering. Da den ble tatt av, ble det satt på noen metallstrenger på baksiden av tennene mine sånn at de ikke skulle skli tilbake. Dette hjalp ikke så veldig, noe den ene fortanna mi kan bevise.
I dag, tre år etter at jeg egentlig skulle gjort det, gikk jeg til tannlegen og fikk den fjernet. Etter mye borring på limet på baksiden, fjerning av tannstein som hadde funnet grobunn under den nederste, og litt polering, er baksiden av tennene mine nå like glatte som forsiden er. Dette er veldig, veldig rart for en som har hatt metallstrenger oppe og nede i 5-6 år. Tungen min begynner å bli litt ru av å gli over den silkeglatte baksiden i tide og utide nå. Skal det virkelig måtte ta mer enn et par timer å venne seg av med noe man bare har brukt 5-6 år på å venne seg til?

En annen ulempe er at jeg ikke lenger kan stikke nåler inn mellom mellomrommet mellom fortenne mine og la den stå der av seg selv, takket være strengen. Jeg kjenner livet mitt er litt fattigere av den grunn.

Akk ja, jeg får trekke meg tilbake å se litt på The Professionals. (Det er på ingen måte noe galt i å ha utviklet en forkjærlighet for håndhevere av loven på 70-tallet. Jeg vil til og med si at Bodie faktisk er konvensjonelt kjekk, men innrømmer og at håret til Doyle skremmer meg litt. Det får da være grenser?)

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, The Professionals

Alle som leser denne bloggen vet at jeg er *kremt* litt betatt av Gene Hunt. Gene spilles av Philip Glenister, som også spiller verdens søteste mann, Kaptein Dobbin, i Vanity Fair.
Her er et bilde av ham.

Labels: En dag kommer jeg til å gifte meg med Gene Hunt bare vent, Jannicke er dømt til å leve i ensomhet

Jeg tror jeg er litt forrelsket i Bill Bailey.
Og Simon Pegg.
Og Stephen Fry.
Og Hugh Laurie.
Og Nick Frost.
Og Alan Davies.
Og bittelittegranne Dylan Moran.
Muligens Jessica Stevenson til en viss grad.

Jeg har nok en ting for britiske komikere.

Det må også sies at Quite Interesting er et helt fantastisk show. Hvor ellers lærer man at Henrik den VIII giftet seg med Lord Pembroke, og at de gamle grekerne lagde dildoene sine av brød?
Dessuten tror jeg Stephen Fry er litt streit for Jo Brand.

Labels: anglofil, Jannicke er dømt til å leve i ensomhet

Er det virkelig så fælt at en 21 år gammel jente har Roger Whittaker på iPoden sin?

Labels: En dag kommer jeg til å gifte meg med Gene Hunt bare vent, Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, LoM, WTF

Braaaaaaaaaaaaaaaaains....
(Oversettelse: Jannicke vil returnere med et innlegg om mordmysteriet på hyttetur så snart hun har lært å fungere i en død kropp)

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet

Da var det på tide med nok "Hvorfor Jannicke ikke har kjæreste."
Tidligere i denne serien har vi:
Post 1
Post 2
Post 3

Jannicke har nemlig tenkt å vise hvordan hun kan pervertere (yes, that's a word *shifty eyes* now...) godt gammeldags husmorsarbeid.

Jeg er jo som nevnt et meget dårlig koneemne. Man skulle tro jeg rettet på dette ved å gjøre slike ting som å strikke og sy, men den gang ei. Her har dere nemlig eksempler på hva jeg bruker ferdighetene mine på:



Ja, jeg har strikket min egen Jayne-lue. Pretty cunning, don't you think? Fordi Jayne er den kuleste i Firefly, og lua hans er den beste jeg har sett noensinne!



Jeg har sydd min egen Chase-dukke. Dette gjorde jeg fordi jeg falt pladask i det Chase gikk bort til House og sa "I'm going to hug you, anything to say?" og ga House en lang klem før han fikk protestert. Jeg har sverget på å aldri legge ut på slik et prosjekt igjen fordi alt måtte gjøres for hånd grunnet manglende symaskin, og det å lage en dukke og dukkeklær uten mønster eller erfaring er ganske frustrerende/slitsomt. Alikevel leker jeg nå med tanken om å lage Sam og Gene dukker.




Jeg har strikket mitt eget Harry Potter-skjerf, her demonstrert i kø for kinobilletter til Harry Potter and the Order of the Phoenix. Jeg valgte å gå for Slytherin farger, ettersom det faktisk er et skjerf jeg kan vise meg i offentlighet med, og fordi Slytherin er kulere enn Gryffindor. Det tok evigheter, skal jeg si deg, ettersom skjerfet er så langt og bredt og dobbelt!

Det bør også nevnes at jeg har bakt en særdeles nerdete kake en gang i tiden, men har ingen bilder av den her, så den historien får vente til en annen gang.

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, nerd

Dere trodde kanskje Ninja-Jannicke var sunket inn i skyggene og blitt der, men en ninja vil alltid vende tilbake. Gode ninjaer er jo som kjent vanskelige å oppdage, og Ninja-Jannicke er den beste, derfor har hun bestemt seg for å gi dere en liten utfordring. Hun poster 5 bilder av sitt nye hjemsted, og utfordrer dere alle til å finne ut hvor hun gjemmer seg på de forskjellige bildene.
Dette er post 2 i serien om Ninja-Jannicke. Post 1 finnes her.
Det er post 3 i serien "Hvorfor Jannicke ikke har kjæreste".
Post 1
Post 2

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, ninja

Lynraskt grep hun etter en sort t-skjorte hun hadde liggende.

Hun kastet den elegant over seg...
...tredde den over ansiktet...

...og bandt ermene fast bak hodet.

Med et par godt innøvde justeringer var hun klar.

Hun reiste seg opp og strakk seg etter katanaen sin.


Lydløst gled den ut av sliren.

Hun stormet ut av rommet med så lette skritt at kattepoter over et teppe kunne overdøvet henne...

...og drepte den skamløse fotografen som hadde våget å ta bilder av noe så mystisk som hun var.

Dette kan muligens passe inn som post 2 i serien "Hvorfor Jannicke ikke har kjæreste." Post 1 kan du finne her.

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, nerd, ninja