For mange, mange år siden (les ungdomsskolen) hadde jeg regulering. Da den ble tatt av, ble det satt på noen metallstrenger på baksiden av tennene mine sånn at de ikke skulle skli tilbake. Dette hjalp ikke så veldig, noe den ene fortanna mi kan bevise.
I dag, tre år etter at jeg egentlig skulle gjort det, gikk jeg til tannlegen og fikk den fjernet. Etter mye borring på limet på baksiden, fjerning av tannstein som hadde funnet grobunn under den nederste, og litt polering, er baksiden av tennene mine nå like glatte som forsiden er. Dette er veldig, veldig rart for en som har hatt metallstrenger oppe og nede i 5-6 år. Tungen min begynner å bli litt ru av å gli over den silkeglatte baksiden i tide og utide nå. Skal det virkelig måtte ta mer enn et par timer å venne seg av med noe man bare har brukt 5-6 år på å venne seg til?

En annen ulempe er at jeg ikke lenger kan stikke nåler inn mellom mellomrommet mellom fortenne mine og la den stå der av seg selv, takket være strengen. Jeg kjenner livet mitt er litt fattigere av den grunn.

Akk ja, jeg får trekke meg tilbake å se litt på The Professionals. (Det er på ingen måte noe galt i å ha utviklet en forkjærlighet for håndhevere av loven på 70-tallet. Jeg vil til og med si at Bodie faktisk er konvensjonelt kjekk, men innrømmer og at håret til Doyle skremmer meg litt. Det får da være grenser?)

Labels: Jannicke er dømt til å leve i ensomhet, The Professionals