Jeg fortsetter trenden i aa falle for TV-serier jeg ikke trodde jeg skulle falle for.
Alle som kjenner meg saann halvveis har nok faatt med seg mitt intense hat for allsang. Jeg nekter fortsatt for alle rykter som sier at dette er fordi jeg selv ikke kan synge, men tilfellet er fortsatt at allsang ikke er min ting. Av den grunn burde ikke kor vaere det heller, sant?
Dette gjor det litt overraskende at jeg har falt pladask for Glee.
Ikke hort om Glee, sier du?
La oss fikse det.
Glee er en TV-serie som for tiden for tiden gaar paa Fox (djevelens kanal, men Glee er ikke laget av Joss Whedon, saa den kan fortsatt kanskje overleve kanalen, selv om det er et bra program). Den handler om en laerer som, i haap om aa gjennoppleve sin ungdoms storhetsdager, gjennoppretter Glee, skolekoret. Ulempen er at aa melde seg inn i Glee er som aa skrive seg opp paa en liste for aa faa slush kastet i ansiktet daglig, og at lederen for Cheerlederne har et intest hat for alt som stjeler skolepenger fra hennes "Cheerios". Glee maa derfor leve med sabotasjeforsok og mobbing, for ikke aa nevne en million andre intriger, i tillegg til at de maa komme med minst to sang og dans nummere i lopet av episoden.
Det er faktisk haerligere enn man skulle tro.
Som bevis, (siden jeg ikke tror jeg kan overbringe fabelaktigheten til Glee med mine ord og mitt Engelske tastatur) har jeg lagt ved et par klipp. Kos dere!
PS: Jeg glemte helt aa nevne det, men det er en mulighet for at Fox bestemmer seg for aa kansellere alikevel. Joss Whedon skal nemlig regissere en episode. (Han er fan, han og.) Ryktene vil ha det til at Neil Patrick Harris kommer til aa vaere med i den episoden.
Alle som kjenner meg saann halvveis har nok faatt med seg mitt intense hat for allsang. Jeg nekter fortsatt for alle rykter som sier at dette er fordi jeg selv ikke kan synge, men tilfellet er fortsatt at allsang ikke er min ting. Av den grunn burde ikke kor vaere det heller, sant?
Dette gjor det litt overraskende at jeg har falt pladask for Glee.
Ikke hort om Glee, sier du?
La oss fikse det.
Glee er en TV-serie som for tiden for tiden gaar paa Fox (djevelens kanal, men Glee er ikke laget av Joss Whedon, saa den kan fortsatt kanskje overleve kanalen, selv om det er et bra program). Den handler om en laerer som, i haap om aa gjennoppleve sin ungdoms storhetsdager, gjennoppretter Glee, skolekoret. Ulempen er at aa melde seg inn i Glee er som aa skrive seg opp paa en liste for aa faa slush kastet i ansiktet daglig, og at lederen for Cheerlederne har et intest hat for alt som stjeler skolepenger fra hennes "Cheerios". Glee maa derfor leve med sabotasjeforsok og mobbing, for ikke aa nevne en million andre intriger, i tillegg til at de maa komme med minst to sang og dans nummere i lopet av episoden.
Det er faktisk haerligere enn man skulle tro.
Som bevis, (siden jeg ikke tror jeg kan overbringe fabelaktigheten til Glee med mine ord og mitt Engelske tastatur) har jeg lagt ved et par klipp. Kos dere!
PS: Jeg glemte helt aa nevne det, men det er en mulighet for at Fox bestemmer seg for aa kansellere alikevel. Joss Whedon skal nemlig regissere en episode. (Han er fan, han og.) Ryktene vil ha det til at Neil Patrick Harris kommer til aa vaere med i den episoden.
5 Comments
Skrevet av Jannicke Tuesday, January 19, 2010 at 5:39 AM. 
Ok, på tide å pimpe 70-talls politimenn. Denne gangen tar vi en titt på The Professionals. Bodie og Doyle er ikke egentlig politimenn, de er spesialagenter. Doyle var en politimann en gang i tiden, mens Bodie var leiesoldat i Afrika, for ikke å nevne leiemorder for SAS før de begge fikk seg jobb innen CI5. Her bekjemper de terrorister, utenlandske agenter og ganske ofte ambassadører, blandt annet.
Der Starsky & Hutch blir litt vel kosete til tider, med litt vel bløt humor, er Bodie og Doyle sarkastiske og ertete. Her er det snakk om menn om opplagt bryr seg om hverandre, og har veldig god kjemi, men det blir ikke grining på gang om en blir skadd, det blir kjeft for å være dum nok til å stå i veien for den kula. I tillegg blir de ikke pinlig dumme om det er en pen jente i nærheten. Det er alltid et pluss.
I tillegg har de den kuleste sjefen i verden, Cowley, som ikke lar seg stoppe av noe, og alltid har god whiskey i nærheten. Han lar seg heller ikke pille på nesen av agentene sine, og er skarp som få.
Plottet kan det være litt vanskelig å holde styr på fra tid til annen, men man ser jo på for å kose seg med menn som løper rundt i altfor trange bukser og skyter ting, for ikke å nevne one-linerene som slenges både hit og dit i løpet av en episode.
Den beste beskrivelsen av forskjellen mellom Starsky og Hutch og Bodie og Doyle er at Starsky og Hutch gladelig ville død for hverandre mens de med sine siste åndedrag fortalte hverandre hvor mye de elsket hverandre. Bodie og Doyle ville også tatt en kule for sin andre halvdel, men deres siste ord ville heller vært "You needn't think I'm doing this for you, you know."
For å overbevise dere har jeg her lagt med en musikkvideo av gutta som løper rundt.
For dere som foretrekker å se klipp for å få et godt inntrykk av programmet vil jeg anbefale disse:
Der Starsky & Hutch blir litt vel kosete til tider, med litt vel bløt humor, er Bodie og Doyle sarkastiske og ertete. Her er det snakk om menn om opplagt bryr seg om hverandre, og har veldig god kjemi, men det blir ikke grining på gang om en blir skadd, det blir kjeft for å være dum nok til å stå i veien for den kula. I tillegg blir de ikke pinlig dumme om det er en pen jente i nærheten. Det er alltid et pluss.
I tillegg har de den kuleste sjefen i verden, Cowley, som ikke lar seg stoppe av noe, og alltid har god whiskey i nærheten. Han lar seg heller ikke pille på nesen av agentene sine, og er skarp som få.
Plottet kan det være litt vanskelig å holde styr på fra tid til annen, men man ser jo på for å kose seg med menn som løper rundt i altfor trange bukser og skyter ting, for ikke å nevne one-linerene som slenges både hit og dit i løpet av en episode.
Den beste beskrivelsen av forskjellen mellom Starsky og Hutch og Bodie og Doyle er at Starsky og Hutch gladelig ville død for hverandre mens de med sine siste åndedrag fortalte hverandre hvor mye de elsket hverandre. Bodie og Doyle ville også tatt en kule for sin andre halvdel, men deres siste ord ville heller vært "You needn't think I'm doing this for you, you know."
For å overbevise dere har jeg her lagt med en musikkvideo av gutta som løper rundt.
For dere som foretrekker å se klipp for å få et godt inntrykk av programmet vil jeg anbefale disse:
Labels: The Professionals, tv-serier
0 Comments
Skrevet av Jannicke Monday, April 6, 2009 at 8:39 AM.
Jeg har alt klaget over traileren til den Amerikanske utgaven av Life on Mars. For en liten stund siden ble piloten lekket på internett, og den var minst like ille som traileren. Alt var galt. Jeg kjente ikke igjen karakterene mine, selv om manuset var bortimot identisk i store deler av episoden, og selve showet hadde skiftet karakter. Det var som om David E. Kelly hadde sett serien og tenkt "Ooooh, tidsreise og politimenn!". Temaer som nostalgi, sammenligninger av hva som er bedre nå, og hva som var bedre før, den sterile nåtiden sammenlignet med det varme, brun-tonede 70-tallet og Sams galskap er helt borte.
Når det gjelder kasting suger det og. Å se Jason O'Mara gå gjennom hele episoden med ett ansiktsuttrykk gjør vondt etter å ha sett John Simm briljere med rollen.
Vanligvis liker jeg Colm Meany, men her går han helt på tryne. Han får Gene til å fremstå som en dum bølle. Igjen vil jeg legge noe av skylden på David E. Kelly, som igjen kun har sett overflaten, virker det som, og helt gått glipp av de sidene av Gene som gjør det så lett å like ham på tross av en del av handlingene hans. Gene er kanskje voldelig, men han gjør det han gjør fordi han tror det er riktig. Det viktigste for ham er å beskytte byen sin, og dette er den eneste måten han vet om å gjøre det på. Den amerikanske Gene ser ut til å bruke vold fordi han liker maktfølelsen det medbringer.
Annie har her gått i fella for den kvinnelige hovedrollen. Hun er spunky, blid og sterk. Hun er klisjéen på den nye, sterke kvinnen. Det er ikke sånn Annie skal være i det hele tatt. Annie er usikker og beskjeden. Hun jobber et sted hvor hun konstant blir sett ned på fordi hun er en kvinne, og sjansene hennes for å forfremmes er minimal, igjen fordi hun er en kvinne. Alikevel er hun sterk nok til å talke det, og når Sam kommer, hjelper han henne med å innse sitt eget potensiale, og hun blomstrer. Det at hun er smartere og har en bedre arbeidsmoral enn de fleste mannlige politimennene i serien hjelper selvsagt også. Dette betyr ikke at Annie er en Mary Sue, slik som den Amerikanske Annie ser ut til å være. Hun kan være egoistisk, og lar seg ofte fornærme av Sam sin krongling med ordene, ikke ulikt Kaylee og Simon i Firefly. Dessuten ser Liz White ut som om hun kommer fra 70-tallet. Hvem enn det er som spiller den Amerikanske Annie ser bare ut som en blond Michelle Tratchenberg.
Å se denne episoden kan ha bragt ut det barnslige i meg, og jeg klarte ikke å la vær å sammenligne pilotene til den Britiske og Amerikanske utgaven i en ørliten musikkvideo.
Jeg bør kanskje nevne avslutningsvis at den Amerikanske piloten er skrota, og at de nå lager en ny en som finner sted i New York i stede for Los Angeles. Det bør også nevnes at alle utenom Colm Meany og Jason O'Mara er byttet ut. Spør du meg bør de skrotes og. Sam kan ikke være større og sterkere enn Gene!
Når det gjelder kasting suger det og. Å se Jason O'Mara gå gjennom hele episoden med ett ansiktsuttrykk gjør vondt etter å ha sett John Simm briljere med rollen.
Vanligvis liker jeg Colm Meany, men her går han helt på tryne. Han får Gene til å fremstå som en dum bølle. Igjen vil jeg legge noe av skylden på David E. Kelly, som igjen kun har sett overflaten, virker det som, og helt gått glipp av de sidene av Gene som gjør det så lett å like ham på tross av en del av handlingene hans. Gene er kanskje voldelig, men han gjør det han gjør fordi han tror det er riktig. Det viktigste for ham er å beskytte byen sin, og dette er den eneste måten han vet om å gjøre det på. Den amerikanske Gene ser ut til å bruke vold fordi han liker maktfølelsen det medbringer.
Annie har her gått i fella for den kvinnelige hovedrollen. Hun er spunky, blid og sterk. Hun er klisjéen på den nye, sterke kvinnen. Det er ikke sånn Annie skal være i det hele tatt. Annie er usikker og beskjeden. Hun jobber et sted hvor hun konstant blir sett ned på fordi hun er en kvinne, og sjansene hennes for å forfremmes er minimal, igjen fordi hun er en kvinne. Alikevel er hun sterk nok til å talke det, og når Sam kommer, hjelper han henne med å innse sitt eget potensiale, og hun blomstrer. Det at hun er smartere og har en bedre arbeidsmoral enn de fleste mannlige politimennene i serien hjelper selvsagt også. Dette betyr ikke at Annie er en Mary Sue, slik som den Amerikanske Annie ser ut til å være. Hun kan være egoistisk, og lar seg ofte fornærme av Sam sin krongling med ordene, ikke ulikt Kaylee og Simon i Firefly. Dessuten ser Liz White ut som om hun kommer fra 70-tallet. Hvem enn det er som spiller den Amerikanske Annie ser bare ut som en blond Michelle Tratchenberg.
Å se denne episoden kan ha bragt ut det barnslige i meg, og jeg klarte ikke å la vær å sammenligne pilotene til den Britiske og Amerikanske utgaven i en ørliten musikkvideo.
Jeg bør kanskje nevne avslutningsvis at den Amerikanske piloten er skrota, og at de nå lager en ny en som finner sted i New York i stede for Los Angeles. Det bør også nevnes at alle utenom Colm Meany og Jason O'Mara er byttet ut. Spør du meg bør de skrotes og. Sam kan ikke være større og sterkere enn Gene!
2 Comments
Skrevet av Jannicke Wednesday, July 2, 2008 at 4:30 AM.
Da er jeg tilbake på banen, og denne gangen tenkte jeg skulle snakke litt om tv-serien Blackpool.
Blackpool er en britisk mini-serie på 6 episoder som handler om, ja, Blackpool, en by med håp om å bli Englads Las Vegas. Det er i en av arkadene her en mann blir funnet død, og politiet kommer for å etterforske, som de så ofte gjør i slike tilfeller. Eieren av arkaden blir raskt den hovedmistenkte, og et rivalri utvikler seg mellom eieren, Ripley Holden, og etterforeskeren, Peter Carlisle. Det at Carlisle sover med kona til Ripley bak ryggen hans hjelper selvsagt ikke.
Det som skiller Blackpool fra andre "Who done it?" serier er at det er en musikal, men ikke av den vanlige sorten. Det er ikke skuespillerne som synger sanger som er laget for serien, det er skuespillere som synger med på orginale opptak av kjente sanger som passer sånn nogenlunde inn i settingen.
Blackpool er i og for seg en festlig serie, men mer enn 6 episoder hadde jeg ikke holdt ut. Mimingen til sanger er festlig de første to-tre episodene, men det blir fort gammelt, og jeg forstår fortsatt ikke hvordan Carlisle falt for kona til Holden etter å ha snakket med henne i nøyaktig 3,5 sekunder. De har et forhold med omtrent like mye kjemi som Lupin og Tonks i Harry Potter. Jeg fatter heller ikke at han er villig til å risikere mordetterforskingen sin ved å lyve for henne om hvem han er og innlede et forhold til henne. It doesn't make sense!
Alikevel vil jeg påstå at dette er en serie som er verdt en kikk, selv om jeg ikke har planer om å se den igjen, om enn bare fordi det alltid er fint å se på David Tennant og hans oral fixation.
Til slutt vil jeg la dere kikke på et musikknummer fra serien som aldri blir gammelt. To menn som danser tango med hverandre mens de mimer til Nancy Sinatras "These boots are made for walking."
Blackpool er en britisk mini-serie på 6 episoder som handler om, ja, Blackpool, en by med håp om å bli Englads Las Vegas. Det er i en av arkadene her en mann blir funnet død, og politiet kommer for å etterforske, som de så ofte gjør i slike tilfeller. Eieren av arkaden blir raskt den hovedmistenkte, og et rivalri utvikler seg mellom eieren, Ripley Holden, og etterforeskeren, Peter Carlisle. Det at Carlisle sover med kona til Ripley bak ryggen hans hjelper selvsagt ikke.
Det som skiller Blackpool fra andre "Who done it?" serier er at det er en musikal, men ikke av den vanlige sorten. Det er ikke skuespillerne som synger sanger som er laget for serien, det er skuespillere som synger med på orginale opptak av kjente sanger som passer sånn nogenlunde inn i settingen.
Blackpool er i og for seg en festlig serie, men mer enn 6 episoder hadde jeg ikke holdt ut. Mimingen til sanger er festlig de første to-tre episodene, men det blir fort gammelt, og jeg forstår fortsatt ikke hvordan Carlisle falt for kona til Holden etter å ha snakket med henne i nøyaktig 3,5 sekunder. De har et forhold med omtrent like mye kjemi som Lupin og Tonks i Harry Potter. Jeg fatter heller ikke at han er villig til å risikere mordetterforskingen sin ved å lyve for henne om hvem han er og innlede et forhold til henne. It doesn't make sense!
Alikevel vil jeg påstå at dette er en serie som er verdt en kikk, selv om jeg ikke har planer om å se den igjen, om enn bare fordi det alltid er fint å se på David Tennant og hans oral fixation.
Til slutt vil jeg la dere kikke på et musikknummer fra serien som aldri blir gammelt. To menn som danser tango med hverandre mens de mimer til Nancy Sinatras "These boots are made for walking."
Labels: david tennant, klipp, musikal, tv-serier
9 Comments
Skrevet av Jannicke Saturday, December 29, 2007 at 2:15 AM.
Ok, jeg har aldri hørt om tv-serien Blackpool før, men etter å ha sett dette klippet MÅ jeg se den!
1 Comments
Skrevet av Jannicke Friday, October 5, 2007 at 5:32 AM.
