They saw her walking down a street
her heart broken in two
They gathered 'round and then began
as if it was on cue.

They asked her was it William
Who left so long ago?
No, she said, and shook her head
it really wasn't so

They asked her was it Hugh
Who had a floppy hair?
No, she said, you see, my dear
that hair was quite a scare

They asked her Was it Danny
Who both will and can?
No, she said, it wasn't Dan
besides he left me for a man

They asked her was it John
Who wrote her, once, a song?
No, she said, it wasn't John
and the song wasn't even that long

They asked her was it Paul
who used to play the bass?
No, she said, I let him pass
'cause he, in fact, loved jazz

No and no, she madly fumed
Can't you people see?
I lost someone I love so much
and in return loved me

They asked her never once again
who dared to break her heart
but gave it time to die some down
and let her begin from start.

- Jannicke, natt til 07.05.04
Alle problemer med flyt og ting som det unnskyldes med at jeg skrev det på toget en natt for lenge siden. Av alle navnene, er Dan den eneste jeg ikke er sikker på hvem er. Det er godt mulig at han aldri eksisterte, men de andre mennene er alle viktige menn i Kristins liv.

Labels:

2 Respons pŒ “Digte om Kristins kjærleiksdikt”

  1. # Blogger Kristin Storrusten

    Å, du er så søt!
    Og dessuten vil jeg bare ha sagt - at jeg på det tidspunktet - og med en margin på to år før og to år etter - aldri slet med noen kjærlighetssorg.

    Jeg ække så følsom, når det kommer til stykket. Men diktet er fint!  

  2. # Blogger Tone

    thihi, du er min favoritt-poet:)

    forresten er jeg en smule sjokkert over at min star wars-henvisning på bloggen tilsynelatende har gått ubemerket hen...

    stor mosekos=)  

Post a Comment



© 2008 The Cortex Feed | Basert pŒ K2 Template av GeckoandFly. Redigert og fornorsket av Kristin Storrusten.

free hit counter