Jeg fikk en melding fra min gode venninne Thea på torsdag. Der sto det noe i retning "Jeg er vakt på puben, er gretten og kjeder meg. Kan du underholde meg litt?"
Som den gode venninnen jeg er tilbake, satte jeg meg straks ned og skrev en fin og underholdene melding tilbake.
"Jeg har fått syfilis. Det klør," sendte jeg tilbake, i full tro om at hun ville ta det som den spøken det var. Meldingen jeg fikk tilbake viste at det ikke gikk slik jeg hadde trodd.

"Hva?! Du kødder..! Hvordan skjedde det?" Til å være så smart kan hun være ganske lettlurt. Jeg svarte at hun visste hvordan syfilis smitter, og jeg hadde ikke veldig lyst til å gå i detalj. Nå måtte hun vel skjønne at dette var ren, skjær kødd? Tre sekunder senere ringer telefonen.

"Særiøst?" Spør hun fortvilet.

"Nei!" Ler jeg. Samtalen fortsetter med vill latter og innspill fra Thea av typen "du kunne jo ha fått det av å sitte på et offentlig toalett eller noe," "det var jo ikke som om jeg ga deg det," "man må jo ringe å si ifra om slikt, det er jo pent gjort."

Som sagt er hun stort sett et veldig oppegående menneske, men det gjør det bare morsommere når hun er litt naiv.

_____________________________

Til dere som har kommet hit etter Kristin sin post om julekort og mine lesbiske tendenser, vil jeg bare forsvare meg med å si at dette er Jayne:

Som dere ser er ikke Jayne en jente, og om du begynner å kjate om jentenavn igjen, vil han vise deg at han har man parts. Han er ikke spesielt bluferdig.

Labels: Firefly, Jayne, sms, Syfilis

Min iPod har humoristisk sans. Jeg vet at jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Den har en tendens til å tøyse litt med meg. F.eks. spiller den alltid en Backstreet Boys sang etter klassikern "Which Backstreet Boy is gay". Slike ting gjør hverdagen min litt lysere, men for noen dager siden overgikk min elskede TK-421 seg selv (ja, den heter TK-421. Alle elektriske duppedingser skal ha et navn, helst et som reflekter dens personlighet. Mine har stort sett navn som er en miks av tall og bokstaver). Tilbake til historien;
For noen dager siden satt jeg og slettet gamle meldinger på telefonen min, så jeg kunne få plass til nye. Jeg kom over en gammel klassiker, et svar fra min kjære mor etter at jeg hadde skrevet "Du er psyk, mamma, psyk, psyk, psyk!" Hun hadde sendt dette tilbake "Psykisk sykdom krever respekt på linje med annen sykdom. Syntes ikke jeg så spor av respekt i meldingen din, lille venn." I samme sekund som jeg hadde lest ferdig den meldingen, startet TK-421 på sangen Special Fred, av Steven Lynch. For de som ikke har hørt den, trykk play.




Som dere kanskje skjønner, ble det endel latter på offentlig sted. Mens jeg var alene. Ikke bra. Veldig ikke bra.

-------------------------------------

Jeg har aldri vært våken tre døgn på rad. Alt annet er sant.

Labels: gøy sang, iPod, sms, steven lynch