I går satt jeg oppe til langt på natt og koste meg med klassikere som Bringing Up Baby, Singing in the Rain og den første episoden av Doctor Who. (Den fra 1963.)
Det beste med det hele? Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg studerte.
Nå tror jeg det er på tide å sette seg ned med en episode av The Professionals, men det er nok ikke studier, desverre. Bare kos.
Mmmmmm, 70-tallsmenn. (Vi har alle lov til å ha våre preferanser, har vi ikke?)
Det beste med det hele? Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg studerte.
Nå tror jeg det er på tide å sette seg ned med en episode av The Professionals, men det er nok ikke studier, desverre. Bare kos.
Mmmmmm, 70-tallsmenn. (Vi har alle lov til å ha våre preferanser, har vi ikke?)
Labels: doctor who, skole, The Professionals
5 Comments
Skrevet av Jannicke Friday, December 19, 2008 at 5:58 AM. 
Det er godt å se at det finnes andre Norske Whovians der ute :)
Jeg har ikke lest hele bloggen din enda,men tror jeg skal gjøre det nå :P
Who er jo kjempegøy. Jeg har tidenes girl crush på Donna, og vil at David Morrissey skal bli den elevte Doktoren. Sett julespesialen ennå?
Ja den er sett :)
men må innrømme at jeg ble litt skuffet,den var ikke så bra som den kunne vært.men kansje det bare var forventningene var for høye.
Jeg var fornøyd, jeg. Det var vel ikke den beste episoden så langt, men den var langt fra den verste. Jeg likte David Morrissey så godt at det var ok for meg, og jeg ble glad og litt trist da han nevnte det som hendte med Donna til slutt. Åh, Donna...
mhm .episoden var grei,men den passet ikke helt til forventningene som hadde bygget seg opp det siste halve året.
Og når det gjelder Donna,savner jeg henne og håper at de finner en eller annen måte å få henne tilbake på.selv om det ikke er så veldig sannsynlig.
Hun var i mine øyne den beste companjongen (i den nye serien) hun var som en bestevenn,mor og mer...