Jeg tenkte jeg skulle bruke bloggen min til å formidle at jeg har flyttet til Rena i Hedmark, ettersom jeg ikke har fortalt det til mer enn fire venner så langt.
Jeg dro i går og blir året ut for å studere ved medielinja.

Rena er en knøttliten bygd, og jeg er ennå ikke sikker på hva jeg synes om den. Det virker hyggelig, og man blir lett kjent med mennesker på høyskolen, men det eneste stedet de selger film er på Mix. Jeg kjenner det kribler i eBay-musklen min, selv om jeg var gjennom en avveningsprosess i fjor høst.

Labels: rena, skole

Det skjer mye festlig med mennesker som har sett for mye film. Dette, for eksempel, viser hva to av vennene mine gjorde etter å ha sett Simpsons: The Movie.

Labels: Film, klipp

En av mine favorittmattestykker:
Komapasient+Speed=Festlige drømmer

Labels: John Simm er elsk, klipp, LoM, Trust the Gene Genie

Nei, det var ikke meg.

Labels: menneskets dårskap

Som de fleste som følger med på denne bloggen sikkert har fått med seg, er jeg litt fangirl. Jeg har lett for å gi meg hen til nye fandoms, og i løpet av de siste ukene har et nytt fandom stjålet både hjerte og sjela mi. Dette fandomet, som jeg alt har nevnt i tidligere poster, er Life on Mars.
Kort oppsummering av plottet:
DCI Sam Tyler er en meget vellykket politimann i 2006, om en litt følelsesmessig avstumpet. I jakten på en seriemorder blir kjæresten og kollegaen Maya kidnappet av morderen. I følge morderens mønster vil han holde henne fanget i 30 timer før han kveler henne og dumper liket. Sam leder etterforskningen, og det er på veien tilbake fra åstedet for kidnappingen at serien plutselig får en liten plot twist. Sam blir nemlig offer for en bilulykke og våkner i 1973!
Her må han jobbe som en DI under helt andre forhold enn han er vant til, mens han prøver å finne ut av hva som er skjedd med ham. Er han gal, i koma eller har han reist tilbake i tid? Det at han hører leger og familie snakke til ham fra sykesenga hjelper også med å hindre hans intergrering i fortiden.

(et lite blikk på hvordan Sam går tilbake i tid)


Jeg elsker denne serien. Det finnes bare to sesonger med 8 én time lange episoder, så dette blir ikke som Lost hvor alt som skjer er at nye spørsmål stilles uten at man får noen svar. Du merker at manusforfatterne vet hvor de skal hen, og jobber seg dit sakte, men sikkert.


Karakterene er fantastiske. Den hissige, men ekstremt etiske og rettskafne Sam, den moderlige og oppegående Annie, søte, ubrukelige Chris og under tvil den litt gretne Ray, også kjent som Bartemannen, men for meg er det en karakter som heves over det meste. DCI Gene "The Gene Genie" Hunt. Gene er tidenes kuleste drittsekk. Han slenger upassende og rasistiske kommentar rundt seg, truer og slår mistenkte inntil de tilstår i god "the Spanish Inquisition" stil, røyker og drikker, fyllekjører og roper "You're surrounded by armed bastards!" når de må ta seg inn i bygninger med potensielt bevepnede menn. Hva som gjør han så kul er vanskelig å si, men jeg tror det er noe av de samme prinsippene som gjelder ved Greg House og Jayne Cobb fra House MD og Firefly. Litt sinte og slemme menn med en såra sjel som egentlig er gode på bunnen, de bare vil ikke vise det. Det er selvfølgelig også et pluss at denne typen karakter gjerne er den med best humor i serien.
(Bevis på hvor tøff Gene er)







Det siste klippet må dere trykke dere inn på via en liten link, men det er klippet sannelig verdt.


Jeg kunne fortsatt i evigheter med å fortelle om hvor fantastisk denne serien er, hvor vakkert den er filmet med lyst, farger, redigering og klipping, hvor godt manuset er, hvor spennende de klarer å gjøre forbindelsen mellom fortid og fremtid, hvor overbevisende skuespillerne er osv, men jeg lar dere heller finne ut at det selv. Løp og kjøp!

Labels: John Simm er elsk, LoM, Trust the Gene Genie