Jeg må nok poste video nok en gang, men denne gangen er det desverre ikke Top Gear. I stede er det en blanding av noe jeg liker, dvs. vanvittig dårlig 80-tallsmusikk, og noe Kristin og Magnus liker, men det kan dere selv oppdage hva er.
La oss bare si det slik at jeg har sett videon fire ganger siden jeg oppdaget den i går, og hørt sangen sikkert 10-15 ganger etter at jeg lastet den opp på iPoden min i morges. Den har gått på repeat siden!


Edit: Jeg har nå sett den fem ganger. Den er bare ikke til å motstå!

Labels: 80-tallet, menneskets dårskap, musikk

På fire dager har grunnmuren for hele min identiet blitt revet vekk under føttene på med, ikke én gang, men TO! To ganger har jeg blitt tvunget til å stille spørsmål om hvem jeg egentlig er, hva jeg verdsetter her i livet og hva jeg faktisk vet.
Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med meg selv, jeg er helt fortapt. Det er en forferdelig følelse å miste den sikkerheten en identitet fører med seg. Jeg visste hvem jeg var, jeg visste hva slags bilde jeg sendte verden av meg selv, og jeg var fornøyd med det. Jeg visste at det var et ærlig bilde, og at jeg kunne backe det opp, at det ikke bare var en falsk fasade. Det er jeg ikke lenger. Du lurer kanskje på hvordan jeg mistet en bit av meg selv? Slå deg ned, trekk noen dype åndedrag og les videre...

Jeg er en filmnerd. Jeg har alltid vært en filmnerd, selv før jeg skjønte det. Jeg blir veldig opphengt i et filmfenomen av gangen, og jeg bærer dette fenomenet med meg i hjertet, selv etter at jeg har beveget meg videre på et nytt ett. Det første filmfenomenet mitt hjerte brant for var James Bond. Jeg fikk The Golden Collection til jul og så meg gjennom alle filmene. Jeg lærte meg det meste som var å vite, og han beholdt en spesiell plass i hjertet mitt, selv etter at jeg oppdaget Star Wars. Jeg har oppgjennom tatt mange "Hva vet du om 007"-tester oppgjennom årene, og kommer som regel ut av det beskjed om at jeg er Ian Flemming, med tanke på hvor mye jeg vet. DVS top score hele veien. Det var derfor mitt hjerte brast og mitt selvbilde fikk et skudd for bauen da jeg på onsdag tok en test om hvor mye jeg kunne om James Bond, og klarte fire av førti spørsmål! FIRE av FØRTI! Jeg drukner i skammen! Til min unskyldning var det usendvanlig vanskelige spørsmål, og jeg utfordrer herved alle til å svare på så mange spørsmål de kan. All bruk av oppslagsverk, både på internett, i leksikon og samlebokser er juks og fanteri, og måtte enhver som jukser dø en langsom og smertefull død. Markerer de spørsmålene jeg kunne svaret på med *.

1. Hvilken Bond-bok er skrevet i førsteperson?
2. Hvem sponset den offesielt 20. Bond-filmen, Die Another Day?
3. Når ble den første Bond-boka, Casino Royale, skrevet?
4. Hvilket år døde Ian Flemming?
5. Hvilket merke vodka pleier Bond å ha i martiniene sine?
6. I hvilken film forandrer han merket?
7. Hvilken Bond-film var den første som vant en Oscar?
8. Hvilket brilliante band leverte inn en tittelsang for Tomorrow Never Dies, men fikk avslag?
9. Hvem var Bonds hushjelp?
10. Hvilken skurks virkelige navn var Zbigniew Krycsiwiki?
11. Hvilken TV-programleder eide Aston Martin DB5en som ble brukt i Goldeneye?
12. Hvilken film ble kalt Private Revenge da den ble sluppet i Italia?
13. Hvilken film fikk navnet Calm Down, Mr Bond, i Holland?
14. I hvilken film ble Ernest Stavro Bloefield først sett?
15. I hvilken film ser vi for første gang Bloefields fjes?
16. Kingsley Amis skrev den første Bond-boka fire år etter at Ian Flemming døde, men under hvilket pseudonym?
17. Hvilken rockestjerne spilte inn en versjon av The Man With The Golden Gun?*
18. Valentin Zukovsky er også med i The World is Not Enough. Hvilken annen Bond-film har han tidligere vært med i?*
19. Bloefield var Bonds nemisis; hvor mange offesielle Bond-filmer var han med i?
20. Hva var inngravert i ligheren Felix og Della gir til 007 i License To kill?
21. Hvilket land refererer til James Bond som Mr Kiss Kiss, Bang Bang?
22. Hvem var James Bonds sekretær?
23. Hva var navnet på Kara Milovys stradivarius cello?
24. Hva var rart med Joe Bon Bakers rolle som CIA agent Jon Wade i Goldeneye?
25. Hvilken film var den med kortest spilletid, opp til og til og med The World is Not Enough (director's cut ikke inkludert).
26. Hvilken stjerne ble først antatt for rollen som Bond da det ble annonsert at at Sean Connery ikke ville returnere etter Diamonds Are Forever?
27. I Octopussy blir Acrostar jeten gjemt i en hestetilhenger, bak hva?*
28. I hvilken Bond-film ble statistene betalt 20$ og en øl?
29. Hva er navnet på det falske selskapet Bond sier han jobber for?
30. Hvillken Bond-skurk var sønn av en tysk misjonær og en kinesisk kvinne?*
31. Hvilken type nøtter smugler Milos Columbos?
32. Hvorfor er Monica Van Der Syl en del av Bond-historien?
33. Hva er navnet for skihotellet hvor Bond møter Locke for første gang i For Your Eyes Only?
34. Hva var Ian Flemmings mellomnavn?
35. Michael G. Wilson har mange små roller i forskjellige Bond-filmer. Hvem spiller han i Tomorrow Never Dies?
36. Hvem spiller Spectre nr.3 i You Only Live Twice?
37. Hvem, i en alder av 37, er den eldste Bond-piken?
38. Hvilken skuespiller har en liten rolle som KGB henchman i A View To A Kill?
39. Hva forteller Corinne Dufour Bond at hun aldri lærte i Moonraker?
40. Hvilken farge er det på knappen 007 trykker på for å starte conveyor beltet i Archangel fasiliteten i Goldeneye?

Den andre gangen jeg min verden ble snudd på hodet var da jeg så Blood Diamond i kveld og faktisk fant Leo tiltrekkende. Jeg, jenta som boikottet Titanic da den kom ut, mens resten av jentene i klassen min tilba ham! Jeg, som ikke kunne fordra slik en fløtepus! Jeg har sakte, men sikkert innsett at han er en knakandes god skuespiller, og har respektert ham for det, men jeg har aldri funnet ham tiltrekkende. Derfor var den grunnvoldsristende da jeg innså at han var ganske så sexy i denne filmen. Hva skal jeg gjøre med meg selv, nå som biter av den jeg er blir revet fra meg?

Blood Diamond var foresten veldig bra, om dere lurte, og om jeg orker, skal jeg sette meg ned å skrive litt om hvorfor senere. I mellomtiden kan dere svare på James Bond-spørsmålene, spesielt med tanke på at jeg ikke bare skrev alle av fra en bok, men jeg oversatte dem for dere også!

Labels: 007, Film, identitet

Labels: menneskets dårskap, roadkill, Top Gear

I det jeg trodde jeg ikke kunne elske Top Gear høyere, kjører de gjennom det verste bibelbeltet i Alabama med slagord som "Country and western is rubbish", "Hillary for President", "Nascar sucks", "I'm bi" og "Man love rules, OK?" skrevet på bilene sine. Beklageligvis syntes ikke redneckene at dette var like festelig som meg. Violence ensues!



Jeg lo så det gjorde vondt. Det gjør fortsatt vondt, 10 minutter senere!

Labels: menneskets dårskap, redneck, Top Gear

Jeg hadde nok kalt dette for the Thunderdome, hadde jeg ikke sverget på å ikke innføre det ordet i mitt vokabular inntil jeg har sett Mad Max 2, og har retten på min side når jeg bruker dette o så opphøyede uttrykk. I mellomtiden får jeg kalle det B-film Death Match.
Dette er nemlig øyeblikket dere alle har ventet på! Hvilken film er best; Snakes on a Plane (SoaP) eller Conan the Barbarian?
For å gjøre dette så rent og simpelt som mulig, har jeg delt det inn i kategorier, og for hver kategori vinner én av filmene et poeng.
Let’s get ready to rumble!

Dyr
SoaP: Her har vi mange giftige slanger, én kjempestor kveleslange og en irriterende veskehund.
Conan: Mange slanger her og, ettersom filmens slemming er leder for en slangekult. TO av disse slangene er kjempestore, og noen av de små kan bli til skikkelig gode piler. I tillegg er det en del hester, noen kameler, en lama og en gribb.
Poeng: Filmene utbalanserer seg på slanger. SoaP tar igjen for den ene kjempeslangen de mangler ved å ha serdeles agressive og giftige saker, mens Conans slanger stort sett er der for pynt. De biter ikke, de åler seg ikke rundt og de virker ikke spesielt giftige. Avgjørelsen faller da på resten av dyrene, og det er lett å se at absolutt alle de andre dyrene på lista til Conan er kulere enn en irriterende veskehund. Første poeng går til Conan.

Vold utøvet mot dyr
SoaP: Slanger bli utsatt for mye rart i denne filmen. De blir elektrosjokket, flambert med hårspray, skutt, microbølgovnet, sprayet med brannslukningsaparat og sugd ut av et fly et sted mellom Hawaii og fastland. Den irriterende veskehunden blir spist levende av den kjempestore slangen.
Conan: En av de store slangene blir drept med et stort sverd. En kamel blir slått ned med bare nevne, angivelig for å ha sett litt skrått på Conan. Vitnerapporter gir grunnlag for mistanke om at Conan var beruset. En hest ble styrt gjennom en steinvegg og andre ble hugget ned med sverd og øks ved gjenntatte anledninger. En gribb ble bitt i halsen av Conan. Til Conans forsvar var han gretten etter å ha hengt korsfestet i solsteiken hele dagen.
Poeng: Til tross for stor oppfinsomhet og tekniske hjelpemidler fra SoaP, for ikke å nevne minneverdig avskjed med irriterende veskehund, er det nok Conan som drar inn poeng nok en gang. Det å slå ned en kamel uten grunn er en klassiker, og det er meget imponerende å bite en levende fugl i nakken, spesielt med hender og føtter bundet fast.

Slagord
SoaP: ”I’m getting tired of all these motherfucking snakes on this motherfucking plane.”
Conan: “What is best in life? To crush your enemies, to see them driven before you, and to hear the lamentations of their women.”
Poeng: Samuel L. Jacksons sitat her er catch og man husker det lett. Man får lyst til å bruke det selv, i tide og utide. Selv jeg, sitatdronning #1, sliter med å huske Conan sitt. Dessuten er det rip off av Djengis Kahn. Det er viktig å være original, så her er det SoaP som tar sitt første poeng.

Nakenhet
SoaP: Vi får se en pupp, men brystvorten dekkes av en slange. Filmens eneste penis er også dekket av en slange.
Conan: Så mye som 6 par nakne pupper, mange nakne damer i samme rom som maserer hverandre, rompa til Arnold i profil og Arnold i et bittelite lendeklede, filmet fra ukristelige vinkler.
Poeng: Igjen er det Arnold som tar poenget. Skuffende lite nakenhet i SoaP, vi ser nesten noe, men nesten hjelper som sagt ingen av hesten. Conan leverer, som en B-film skal.

Blod
SoaP: Veldig lite blod. Jeg kan faktisk ikke huske å ha sett noe menneskeblog, men slange som blir skutt og slange som blir splattet i microbølgovn spruter litt slangeblod. Til gjenngjeld leverer filmen mange slangebitt som svulmer opp og renner av ekle vesker.
Conan: Lite i begynnelsen av filmen, til tross av sverdkamper og brutale masakre. Litt mer etter hvert. Hugg med sverd og øks fører bare av og til til blodsprut. Av filmens to halshugginger, førte bare den ene med seg blod.
Poeng: Man skulle tro at den filmen med mest blod vant denne kategorien, men den gang ei. Ettersom Conan er såpass ukonsekvent i blodspruten sin, går poenget til SoaP. Dette fordi blod og gørr er synonymt i slike filmer, og selv om SoaP ikke har mye blod å by på, har den mye gørr! Tre poeng til Conan så langt, og to til SoaP.

Popkulturelle referanser
SoaP: Samuel L. Jackson sier motherfucker i denne filmen. Dette er en klar referanse til den kjente Hollywood-stjernen Samuel L. Jackson.
Conan: James Earl Jones påstår at han er faren til en hvit fyr. I stede for å sutre over manglende hånd og at det er umulig, kapper han hodet av Jones til folkemengdens store apati.
Poeng: Uansett hvor godt jeg likte referansen til Jackson i SoaP, er det alltid Star Wars referanser som vinner hos meg, så poenger går til Conan. 4-2.

Bad Guy
SoaP: Bad guyen er en mafialeder jeg ikke engang husker navnet på. Ikke spesielt minneverdig, med andre ord. Eneste pluss er at en av hans lakeier en gang i tiden seilte om bord på Breaker High, noe som gjør ham til seriens fjerd mest kjente skuespiller. Nummer 1 på lista er Sean, også kjent som Ryan Gosling, hovedpersonen i The Notebook.
Conan: James Earl Jones, the nubian of the galaxy, i rollen som Thulsa Doom, Doom blant venner. Han kan forvandle seg til en kjempestor slange og folk hopper gladelig I døden på hans kommando. Bokstavelig talt. Flere ganger. Han kapper også hodet av moren til lille-Conan, muligens ved å se på henne, muligens ved å kaste et sverd, jurien er fortsatt ute angående det der. Det var en litt uklar scene.
Poeng: Bad guyen i SoaP er ikke engang verdt å nevne, og stemmen til Vader selv er alltid en favoritt i min bok, så poeng til Conan!

Helten
SoaP: Samuel L. Motherfucking Jackson. He will lay his vengeance upon the snakes. Her er sjansen stor for at du vil overleve om du er dama han nettop møtte. Har du vært partneren hans i mange år, bør du vurdere hvilken religion som passer deg best, og det litt kvikt.
Conan: The Terminator. Han leter muligens ikke etter Sarah Conner, men er du en kvinne som krysser hans vei, er du garantert et lystent blikk og et par klamme hender som fomler litt rundt. Mye koseprat er du ikke garantert. Han er en kommende konge, og begge kompisene hans overlever, men to av tre kvinner dør kort tid etter å ha hatt sex med ham.
Poeng: Det er ingen tvil hvem man velger her. Som kvinne går jeg for Jackson. Han vasker seg regelmessig og sjansene for å overleve er mye større hos ham.

Da viser det seg at etter en had konkuranse endte vi opp med en poengstilling på 5-3 i Conan favør. Han ble konge for egen hånd, og regjerer når på toppen av B-film lista. Alle ned på kne og hyll den allmektige Conan.
Jeg vil bare nevne at jeg er litt skuffet over at fjellet til en fyr med kallenavnet Doom heter Mountain of Power, men noen må ha copyrighted alternativene.
(På et helt personlig plan liker jeg Snakes on a Plane mye, mye bedre enn Conan, bare så det er sagt)

Labels: Conan, Death Match, Film, Snakes on a Plane, Soap

Jeg fikk en melding fra min gode venninne Thea på torsdag. Der sto det noe i retning "Jeg er vakt på puben, er gretten og kjeder meg. Kan du underholde meg litt?"
Som den gode venninnen jeg er tilbake, satte jeg meg straks ned og skrev en fin og underholdene melding tilbake.
"Jeg har fått syfilis. Det klør," sendte jeg tilbake, i full tro om at hun ville ta det som den spøken det var. Meldingen jeg fikk tilbake viste at det ikke gikk slik jeg hadde trodd.

"Hva?! Du kødder..! Hvordan skjedde det?" Til å være så smart kan hun være ganske lettlurt. Jeg svarte at hun visste hvordan syfilis smitter, og jeg hadde ikke veldig lyst til å gå i detalj. Nå måtte hun vel skjønne at dette var ren, skjær kødd? Tre sekunder senere ringer telefonen.

"Særiøst?" Spør hun fortvilet.

"Nei!" Ler jeg. Samtalen fortsetter med vill latter og innspill fra Thea av typen "du kunne jo ha fått det av å sitte på et offentlig toalett eller noe," "det var jo ikke som om jeg ga deg det," "man må jo ringe å si ifra om slikt, det er jo pent gjort."

Som sagt er hun stort sett et veldig oppegående menneske, men det gjør det bare morsommere når hun er litt naiv.

_____________________________

Til dere som har kommet hit etter Kristin sin post om julekort og mine lesbiske tendenser, vil jeg bare forsvare meg med å si at dette er Jayne:

Som dere ser er ikke Jayne en jente, og om du begynner å kjate om jentenavn igjen, vil han vise deg at han har man parts. Han er ikke spesielt bluferdig.

Labels: Firefly, Jayne, sms, Syfilis

Min iPod har humoristisk sans. Jeg vet at jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Den har en tendens til å tøyse litt med meg. F.eks. spiller den alltid en Backstreet Boys sang etter klassikern "Which Backstreet Boy is gay". Slike ting gjør hverdagen min litt lysere, men for noen dager siden overgikk min elskede TK-421 seg selv (ja, den heter TK-421. Alle elektriske duppedingser skal ha et navn, helst et som reflekter dens personlighet. Mine har stort sett navn som er en miks av tall og bokstaver). Tilbake til historien;
For noen dager siden satt jeg og slettet gamle meldinger på telefonen min, så jeg kunne få plass til nye. Jeg kom over en gammel klassiker, et svar fra min kjære mor etter at jeg hadde skrevet "Du er psyk, mamma, psyk, psyk, psyk!" Hun hadde sendt dette tilbake "Psykisk sykdom krever respekt på linje med annen sykdom. Syntes ikke jeg så spor av respekt i meldingen din, lille venn." I samme sekund som jeg hadde lest ferdig den meldingen, startet TK-421 på sangen Special Fred, av Steven Lynch. For de som ikke har hørt den, trykk play.




Som dere kanskje skjønner, ble det endel latter på offentlig sted. Mens jeg var alene. Ikke bra. Veldig ikke bra.

-------------------------------------

Jeg har aldri vært våken tre døgn på rad. Alt annet er sant.

Labels: gøy sang, iPod, sms, steven lynch